mandag 28. september 2009

Oslo Maraton 2009

I dag var det planlagt revansje for min sørgelige opptreden i Stockholm for 14 dager siden. Ganske perfekte forhold, selv om endel vind truet med å sinke oss endel. Det meldte regnet uteble. Startet i første pulje ganske langt frem, men det gikk tregt i starten. Ble liggende bak 1.30-gruppa som "proppet" løypa til å begynne med. Etablerte meg på ca 4:05 på de første kilometrene. Klarte å holde et brukbart tempo hele veien, men sank ned mot 4:15 mot slutten.

Vinden var ikke ille syns jeg, prøvde å krype sammen og drafte i motvinden bak de største ryggene jeg fant. Var spent på eventuelle krampetendenser, men hadde hydrert bra denne gangen. Drakk litt på alle væskestasjonene, bortsett fra på 18 km. I mål på 1:27:53, og slo Dorte Foss (Raufoss) med halvminuttet. Hadde henne i hælene hele veien og hun vant klassen sin. Snittpuls på 171, det er mer enn jeg har hatt tidligere, på Beitostølen var snittet 168. Det må vel bety at formen er blitt bedre? Forbedret tiden med ca 4:30 fra 2008. Kjente lite til ribbeinet underveis, selv om det har blitt lite kvalitetstrening på beina siste ukene.

Lærdom: Å starte lengre frem i pulja. Og at trening virker!



søndag 13. september 2009

Stockholm Halvmaraton 2009

Resultatet av å velte på sykkel var et bristet ribbein som var h.... vondt de første dagene. 9 dager etter var det Stockholm Halvmaraton. Reiste sammen med Per David. Surret bandasje rundt brystet, tok en paracet og stilte til start. Med kompresjonsstrømper. Traff Espen R. før start, hyggelig kar. Det gikk bra helt til 19 km da det ble full krampe i begge bein. Måtte gå inn. Ikke my finest hour. Gutta fra Marathon Photos har fanget øyeblikket. Lå an til ca 1.30 på 19 km, men labbet i mål på 1.36:47. Turen tilbake til hotellet (en liten kilometer) er noe av det mer smertefulle jeg har opplevet. Bena var brokkoli og jeg gikk museskritt. Svenskene på ettermiddagstur i byen så på meg med merkelige og trøstende blikk...


I ettertid synes det klart at jeg har drukket altfor lite - stort sett kaffe, det i tillegg til at å løpe hardt med smerter nok ikke er noe sjakktrekk i forhold til å unngå kramper. Voksenopplæring.

Lærdom: Drikke nok! En lang dag, flytur, to kopper kaffe og påfølgende halvmaraton er ikke spesielt lurt. Ikke bare lurt å løpe med skade heller, kan fort pådra seg annen moro. Og nå skjønner jeg hvordan de gutta som står og tøyer ut 100 meter før mål har det. Skal slutte å klaske de på ryggen og skrike "kommigjenaaaikkelangtigjeeeennååå!!!" når jeg løper forbi. Det er faktisk utrolig irriterende. Gutta VET at det ikke er langt igjen...