Nordlia opp

Bakkeintervall i går lørdag... løp drag i Nordlia med Helge, Per, Bjørn og Tesfaye. 10 drag av 2 minutter med 1 minutts pause tok oss fra Mjøsas bredd og opp på toppen av Nordlia. Totalstigning 305 meter. Det har kommet mye snø og festet var så som så - selv med terrengsko med lange stålpigger.

Klarte for en gangs skyld å starte økta i fornuftig tempo, selv som jeg raskt ble hengende etter Per. Beina og pusten kjentes ok, men fikk ikke pulsen kjapt ned mellom dragene. Har pleid å starte dragene med ca 135 i puls på de første dragene (minstepulsen stiger utover økta), denne gangen slet jeg med å komme under 150. Ikke helt ferdig med forkjølelsen enda, nei... Maxpuls ca 171, så 174 på klokka et par ganger.

Per fortsatte sin utrolige fremgang, og ligger ca 10 sekunder bak Helge & Tesfaye pr drag. Regner med at han er klar for en skikkelig opptreden i tirsdagens 7 kilometers avslutningsløp i Snøkuten. Jeg får vel slenge meg med jeg også.

I gang igjen...

Første løpetur på over en uke i går - løpetrening med fotballaget. Dårlig fremmøte, ikke mer enn 7 gutter møtte opp. Spent på hvordan det skulle gå for egen del, fortsatt litt tett i nesa. Det ble ei ganske rolig økt med et par litt lange bakkedrag. Hadde litt tørrhoste etter dragene, men ikke noe stort problem. Lett og fin i beina - skulle bare mangle med såpass mye ro og hvile. 1:15 totalt.

I dag gjentok jeg suksessen med en liten time i rolig tempo med bikkja. Mye snø og slitsomt å løpe på tærne for å få feste. Herlig at det begynner å bli lysere!

I morgen prøver jeg meg på bakkeintervaller.

Forkjølet

Vondt i halsen etter Snøkuten, og på tampen av uka smalt det til med forkjølelse. Harker og hoster og snyter og freser, og avgjørelsen om å stå over dagens Madshusrenn var grei. Det er 16 minus ute.

Kanskje ikke dumt med en påtvunget hvileuke... har kjent meg sliten etter Marcialonga. Selv om pusteorganet sliter litt akkurat nå kjenner jeg at kroppen digger noen dager uten trening.

I'll be back! Nå frokost med bacon og omelett.

Bakken is back i Snøkuten nr 4

Siden kulda satte en stopper for januarutgaven av Snøkuten, ble det arrangert ekstraløp i kveld - og det var den 11.4 km lange Houmsrunden som sto for tur. Totalt stiger løypa hele 230 meter, og gikk i kveld på solid is og snødekke. Hadde spandert på meg et par nye Xtalon 212's med Maxigrip pigger -  dette fungerer superbra. Skru inn og løp. Varmet opp sammen med Rolf, og kroppen kjentes faktisk veldig bra. Ikke fler enn 16 deltagere valgte å løpe på tid, med Helge Holte og Rune Kvikstad som klare favoritter.

Valgte å løpe uten hansker i fem-seks minus - var aldri noe problem. Ikke overraskende stakk Helge og Rune av i god fart, og Rolf og jeg løp sammen opp den slake stigningen de første 3 kilometrene. Etter å ha svingt av fra hovedveien starter den tunge stigningen opp mot toppen, og jeg klarer ikke holde Rolf som drar sakte men sikkert i fra. Opp mot toppen øker avstanden og jeg sliter tungt. Det er kanskje 30 sekunder mellom oss på toppen - halvveis gjennom løypa.

Snittpuls 168

Et stykke nedover bakkene merker jeg at steget kommer mer tilbake, og jeg siger sakte innpå Rolf. Noen ganger ser det ut som han er helt nærme - men hver gang er det silhuetten av en saktegående trimmer som dukker opp... Helt i bunn av bakken er han ikke langt unna, men jeg har ikke krefter (eller guts) til å hente inn de siste sekundene. Rolf holder unna og jeg kommer i mål 15 sekunder bak. Godt gjort av Rolf som definitivt er tilbake etter skadeavbrekket. Min tid ble 45:54, et lite minutt raskere enn i desember - men i kveld var det vesentlig bedre føre!

Link til kondis her.
Helge var raskest med 40:22, en imponerende tid tatt i betraktning av at han mistet isbrodden, snudde for å plukke den opp, løp med de i hånda (men det ble for glatt), og stoppet for å ta brodden PÅ igjen...

Evig optimist

I et strålende vintervær var vi 3 mann som stilte til 1000m-intervaller i dag. Etter en halvtimes oppvarming klinte vi til og la i vei retning Braastad. På ny åpnet jeg for hardt og fikk problemer med å henge på Rune K og Haavard allerede på drag 2 og 3. Etter å ha snudd på Braastad ble det ikke mindre tungt. Slet tungt på drag 5 og 6, men jobbet med teknikk og steg for ihvertfall ha det på plass så langt det lot seg gjøre. Vel i mål foreslo Rune to drag til, og for min ble disse bonusdragene gjennomført i ganske slapt tempo. Begynner å bli grinete for at jeg starter for tøft på intervalløktene, må skjerpe meg...

Laget for moro skyld en oversikt over de siste øktene i denne løypa - pluss ei økt gjennomført på tørr asfalt 31 mars i fjor. Her var det bånn pinne i fire drag før det var bom stopp!

Power Balance

Får av og til nyhetsbrev fra Intersport. I dag kom dette tilbudet: "Få bedre balanse med Power Balance armbånd. Dette er et produkt som er basert på holografisk teknologi - noe som reagerer positivt med kroppens egen energi og forbedrer balanse, kraft og fleksibilitet."

Noen i Intersport har mistet grepet.

Stable joggesko og Roclite 312 GTX

Plutselig hadde vi nettbuttikk Mattis og jeg. Og plutselig var vi forhandlere av Inov-8. Med en pall sko på trappa ble det kjapprydding av lagerrom og stabling av esker etter modell og størrelser. Deretter ble treningsiveren for stor og jeg tok runden om Breiskallen og Hunndalen, ca 14 km på litt over en time. Jevnt tempo på fast snødekke, godt å kjenne at Marcialonga endelig er ute av kroppen.

Tenkte jeg skulle presentere de ulike Inov-8 modellene vi har tatt inn – først ute er Roclite 312 GTX. Alle Inov-8 modellenes nummer betyr vekt i gram pr sko i størrelse UK8. Denne røveren veier altså 312 gram. Slett ikke mye for en terrengsko. GTX betyr at skoen er i Goretex. Oppsummert: en lettvekt, vanntett terrengsko!

Overdelen er som sagt i Goretex, der selve membranen er dekket av svart mesh. Overdelen er romslig og høy, med god plass til tærne både i bredde og høyde. Skråbåndene sikrer at skoen griper fast om foten. Skoen er lavt skåret, og gir god bevegelighet i ankelen. Skoen er foret rundt kanten og er komfortabel på foten. Tre reflekslapper oppå tåa skal gjøre sitt for å vekke SMS-tastende, pølsespisende og generelt fjerne bilister...

Sålen er solid og har grove firkantede knotter for maksimalt grep. Selv om sålen er kraftig er den allikevel ganske fleksibel i tåpartiet. Skoen er relativt rotasjonsstiv. Sålematerialet er ”sticky rubber” som sikrer godt grep under våte forhold.

Skoen sitter som støpt på foten, og er middels bred. Med skråbåndene låses foten i skoen og rikker seg ikke en millimeter. Skoen gir god plass til tærne i høyden, en sjelden luksus i dagens minimalistiske modeller!

Skoen passer bra til løping i terreng, på grus og ulendt underlag. Skulle mene at skoen er ganske perfekt på snø og is også – og er en kurant modell å skru pigger i! Og for den bilinteresserte: Roclite 312 GTX kommer også i FERRARI-RØD (selges unntaksvis til mosjonister i aldersbestemte klasser).

Marcialonga 2010

Ruslet ned på skiløypa kvart over 7, og testet skia den lille kilometeren ned mot starten i Moena. Noe mildere enn meldt, bare minus 6 grader ved start. Blå Extra satt som et skudd og glien virket helt ok, ingen grunn til å korrigere festet! Sjekket inn i startboks 1000-1500 og kom langt frem - med nordmenn overalt rundt meg.

Stor trengsel med hoi og skrik da de åpnet boksen, kom ut i første bølge. Startet rolig og kom meg greit avgårde og opp første bakke uten stavbrekk. Bare 69.7 kilometer igjen!

Full startboks rett før det braker løs.

(Foto: http://www.marcialonga.it/)

I Saroga er det en krapp sving etter en nedoverbakke, tryner i svingen og går på hodet i polstringen med et smell. Fullt kaos, og må løftes opp av funksjonærer. Vondt i skulder og rygg, men er heldigvis like hel. Drikker to glass på hver drikkestasjon (te og Enervit), men klarer ikke få ned noe mat. Passerer Canazei (18 km) etter 1:20, noen minutter bak skjema.

Etter Canazei snur vi, og jeg staker nedover dalen med ganske god fart. Finner etterhvert ut at gliden er bedre mellom sporene. Ganske tett noen steder med løpere i hvert spor pluss en i full fart i mellom! Etter Moena går sporet nær veien mange steder, og det ble viktig å holde maksimal avstand til salt-slushet som har sprutet inn fra veibanen.

Passerer Predazzo på 2:46, og skjønner at det går saktere enn beregnet. Ekstremt dårlig snø igjennom småbyene, sukkersnø der vi synker rett til bunns. Flott vær der vi runder skistadion i Val Di Fiemme og er snart på høyde med Cavalese oppe i lia til høyre.

Fristende å vasse over elva om komme seg opp til byen, men den lange veien ned til Molina for å snu. Psykisk tung den mila, møter etterhvert løpere som har snudd og er på vei tilbake. Tar kaffe og Enervit på drikkestasjonen. Hadde suksess med å smøre om i Molina i fjor, og gjør det samme nå. Toko-gutta bruker maks 30 sekunder på klistre opp ett skipar! Men merker fort at glien ikke er patent, det iser - ingen suksess!

Gåen av all stakingen og går diagonal frem til monsterbakken. Legger i vei oppover og prøver å gå lett og godt oppover. Etterhvert blir det brattere og jeg må korte inn skrittene. Bakken blir brattere og brattere, og tar aldri slutt! Så kommer jeg opp til de første husene i Cavalese og bakken flater noe ut. Snart ser jeg trebrua som markerer starten på oppløpet og et minutt senere er jeg i mål.

Bruker noen minutter på å henge på stavene og komme til hektene. Får medalje (alle får), leverer skiene til oppbevaring og finner sekken med klærne. Finner en trapp og får på meg tørt fra innerst til ytterst. Dette året er pasta-partyet flyttet til et lokale noen hundre meter unna, deilig å sitte inne i varmen og spise seg god og mett.

Orker ikke fest og øl i Cavalese, men tar bussen tilbake til Moena sammen med Øyvind. Tar et glass rødvin før jeg dusjer og legger meg en times tid under dyna!

Litt tråere føre enn i fjor. De fleste gikk 10-20 minutter saktere enn i fjor, jeg forbedret meg med ca 6 minutter. Tiden min ble 4:29 og er fornøyd med å komme blant de 1000 beste - ble nr 960. Om jeg skal nedover neste år? SÅ KLART!