Sykkeltur Pisa - Rijeka

Dag 1: Pisa - Volterra. Landet 12:30 og på veien en time senere. 22ish varmegrader og Toscana på sitt beste. 55 flate kilometer og så ei mil bratt oppover til Volterra. Middag på La Vecchia Lira. Klar for lang dag morgen...

Dag 2: Volterra - Sansepolcro 150 km. Tøff dag der vi forserte 2100 høydemetre. Et par av bakkene så bratte at jeg vurderte å gå av sykkelen. En av deltagerne meldte forfall i første motbakke pga medical og tok taxi frem, helt ok da hotell var booket og klart da vi kom til Sansapolcro. Fikk vondt kne på slutten, uutholdelig å sitte på setet og trå, må få justert setet... Men for et fantastisk landskap!!! Toscana er utrolig vakkert. I morgen får vi en kort, men bratt etappe til San Marino... Nå mat (tipper det blir lasagne i kveld også)

Dag 3: Kort dag, 85 km og 1350 høydemetre fra Sansepolcro til San Marino. Dagen startet med en seig bakke opp til 900 m høyde. Slak nedoverbakke over 55 kilometer på baksiden! Så var det bakkespurt opp til San Marino, 550 meter bratt mot byen på toppen av fjellet! Øyvind vant, jeg nr 2. Utrolig fint i San Marino. God mat. Bratt. Utsikt overalt.

Dag 4: Kjølig morgen i San Marino da vi snirklet oss ned de bratte hårnålssvingene og gjorde unna de to milene mot Rimini. Skar nordover før bygrensen, unngikk morgenrushet og dunket nordover. Varmen kom med sola. Lunch i Ravenna, der jeg fikk kjøpt nytt kjede, det gamle var blitt ganske slarkete og røk for et par dager siden. 35€ ferdig montert. Mer enn tredve grader pluss mens vi tråkket videre nordover. Dro 5 km hver og så fikk vi en god hvil bakerst i toget. 5:45 på setet i dag, 173 km. Chioggia er Venezia i miniatyr, smale kanaler med venezianske bruer. Italiensk iskrem og kald øl.

Dag 5: Hotellet i Chioggio serverte ikke frokost, så det ble espresso doppio og croissant på en bar rundt hjørnet. Tok ferje mot Venezia og måtte sykle et par strekk før vi kunne ta det siste hoppet over til Markusplassen. Et par timer sightseeing i Venezia er mer enn nok, og snart forlot vi Lido på sykkelsetet. Fin rytme i kjeden, vi er tre som drar i front fem kilometer om gangen. 33 km/t ser ut til å være en fart alle henger med. Kl 18 kom vi til Lignano, en av de store feriebyene i Nord-Italia. Men nå er alt enten stengt eller i ferd med å stenge for vinteren. 110 km i dag. Begynner å bli litt sliten...

Dag 6: Mye banking langs motorvei i dag, 95 flate kilometere fra Lignano til Trieste der vi spiste lunch. Så befant vi oss noen kilometer på en vei der syklister strengt tatt ikke har noe å gjøre før vi klatret opp i de Slovenske fjellene. Slovenia har klart å karre til seg et par mil med kystlinje langs Adriaterhavet, men vi fikk vel egentlig ikke noe godt inntrykk av landet det vi krysset landstripa på tvers. Passkontrollen inn i Kroatia gikk fint, men jeg dundret rett igjennom tollen i god tro mens de andre gutta måtte vise pass og forklare seg Nå har vi havnet i Buzet, en liten by inni landet. Blir spennende å prøve kroatisk mat! 143 km i dag, 715 høydemetre.

Dag 7: Vet ikke om det var klokkeren i Buzet eller bikkja hans som sto opp først i dag, men klokka 6 var ihvertfall begge i full sving med å vekke hele byen. Frokosten var litt mer spinkel enn den italienske, men absolutt tilstrekkelig for sultne syklister. Halv ni startet vi klatringen over toppene som lå mellom oss og ferjeleiet i Brestov 55 km unna. Plutselig befant vi oss midt i løypa til Rally Croatia, men fikk under tvil kjøre et par kilometer på løypa (vi kom en halvtime før veien ble stengt) før vi skar sørover. Vi rakk ferja med et kvarters margin. Øya Cres er en langstrakt affære som har blitt stor på turisme. Helt i sør ligger Mali Losnij som virkelig er en perle i Adriaterhavet. 5:45 på setet i dag, 139 km og 1940 høydemetre. Kun en dag igjen, i morgen sykler vi inn til Rijeka.

Dag 8: Finale: Mali Losinj - Rijeka. Endelig fremme etter 1021 kilometer på 8 dager. Dagen startet med veldig god frokost på Hotel Apoksiomen i Mali Losnij. Grått vær med veldig klam luft. Dagen preget av at det var siste dag, med vel høy hastighet på enkelte strekninger. Alle er slitne etter lange dager på sykkelsetet. Dagens etappe var på 124 km og 1720 høydemetre, mye opp og ned. Godt å være fremme i Rijeka. Har akkurat pakket syklene i esker vi hadde sendt ned på forhånd. Vi er fornøyd med en super tur, og at vi har unngått uhell av noe slag!

Dette er en super måte å oppleve Europa på! Med en liten sekk med litt ekstra klær, tannbørste og kredittkort får man en frihet til å oppleve ting på en helt spesiell måte. Anbefales!

Fra Pisa til Rijeka

Høstens sykkeleventyr:

Fra Pisa i Italia til Rijeka i Kroatia.

Starter på lørdag, og skal bruke 8 dager på turen.

Cirka rute: http://goo.gl/maps/6QNZZ

Dag 9: Siste dag på veien

Dag 8: Postscript

Beina ville definitivt ikke sykle i dag. Dermed tok vi buss til Alicante og dro ned på kaia der Volvo Ocean Race holdt til. Dette er tidligere Whitbread Round the World-racet. Startskuddet på 2011-2012 racet smeller 5 november (mål Cape Town) og det var en viss aktivitet med rigging og polering av båter. Den norske Berge Viking lå ved kai også, men der hadde nok gutta fått en ankerdram for mye i går for båten lå slaskete fortøyd og gnagde mot kaia.

Oppe i byen fant jeg boka "What I talk about when I talk about running" av Haruki Murakami. Dette er i ferd med å bli en kultbok blant langdistanseløpere. En fin blanding av løping og filosofi. Tok en liten løpetur på stranda til kvelds, og kunne konstatere at bena var slakt som jeg trodde.

Planen var å pakke ned syklene i dag, men mulig vi tar en rolig avslutningstur på noen mil i morgen. Været avgjør.

Dag 7: Oliva - Alicante - Santa Pola: 124 km

Vinket farvel til hotelldirektøren på Oliva Golf Resort og rullet avgårde før 09:00 som vanlig og satte kursen sørvestover. De første 15 km i mørkt og overskyet vær, og så kom regnet. Stadig mer regnet det der vi krabbet oppover bakkene. Fullstendig søkkbløte tok vi en kafferast etter 42 km og fikk på oss tørt. Lysning mot vest gav oss håp om bedre vær.

Havna i Santa Pola

Så feil kan man ta. Noen kilometer senere åpnet himmelens sluser seg. Trafikken sto noen steder og det rant elver av vann over veien. Noen steder dro det sand og leire inn over asfalten. Bremsene virket tilnærmet null. Jørn punkterte, og det rant regn nedover nakkene våre der vi plukket glass ut av dekket og fikk en ny slange på plass.

Ikke før vi nærmet oss Alicante fikk vi noen gløtt med opphold og sol. Da var det min tur å punktere. Hev på en ny slange etter å ha fingransket dekket for spisse gjenstander, men like f...ømt lakk dekket luft allikevel. Pumpet mer, og kjørte hjulet ned i en vanndam for å finne ut hvor det lakk. Det gjorde det såklart ikke akkurat da, så vi tråklet oss gjennom Alicante og de to milene ut til Santa Pola der Jørn har båten. Stadig slappere trykk i bakdekket så de siste milene var tøffe!

124 km ble fasit i dag og vi syklet i 4:33. Har syklet ganske nøyaktig 1000 km på disse dagene. Beina er ganske bra fortsatt. Virker som de 3-4 første dagene er tøffest og så tilpasser kroppen seg på sett og vis.

Mannen Jørn leide sykkel av stilte opp med to sykkelesker til Øyvind og meg i ettermiddag så nå er det problemet løst også!

Moro med et A-til-B prosjekt som dette, og det går fint å gjennomføre med birken-sekk med minimalt innhold, forutsatt at man er innstilt på å Biotexe treningstøy og ta alt som det faller seg underveis. Anbefaler andre som skal sykle her nede å ta med masse reserveslanger, mye glass og skrot i veibanen. Både Frankrike og Spania er fine sykkelland der bilistene er tålmodige og hensynsfulle - i langt større grad enn i Norge.

Uka har gått fort - og ikke overraskende glir dagene over i hverandre. Greit å blogge for å få festet inntrykk til papiret. For oss har ca 150 km om dagen vært passende i snitt - men turistfaktoren blir da deretter. Har ikke brukt mye tid på severdigheter. Det får bli en annen gang - og i en annen setting.

Sykkelen vasket og ganske ren

Fra hotell Polamar i Santa Pola

Dag 6: Castello - Oliva: 165 km

Lite substans i frokosten, loff og syltetøy er stusselige saker for idrettsfolk! Lesset på til det ikke gikk mer og så tråkket vi avgårde. Kom oss greit av Castello og fikk god vind i ryggen de to første milene, snitt på 32 km/t.

Havnet sammen med et par syklister på vei mot Valencia. Spanjolene er like dårlige i engelsk som jeg er i spansk så jeg sa "Noruega!" og pekte på meg og de to andre med en snørrete og oljemøkkete finger. "Ah!" sa spanjolen - "Hoshovd Boassohage!!!" Jeg nikket ivrig og så var vi enige om den saken. Spanjolen dro oss inn på riktig vei inn mot Valencia gjennom Pucol.

Tråkket oss greit gjennom storbyen, men havnet på en i overkant trafikkert motorvei ut av byen. 3 syklister som skal posisjonere seg på en 6-felts motorvei mellom trailere i hundre blir ganske små... Selv om vi prøver å se store og tøffe ut. Vi spratt av veien og tok en tenkeburger på Mc Donalds. Fant kystveien videre. Lite trafikk og lite sjenere de vind.

Målet for dagen var Gandia, men der var det bare et elendig hotell så vi snudde i døra. Syklet videre - begynner å bli litt trangt med tid da skumringen setter inn kl 19. Fikk et rom på golfresorten Olivia, litt dyrt men tok ikke sjansen på å lete videre.

Dagsetappe 165 km, 6:05 på sykkelen. Lavt energinivå på hele gjengen, har både spist og drukket for lite i dag. Det skal det rettes på nå!

De tre øverste bildene viser oss krysse en påkjøringsrampe før Valencia, her anført av en spanjol. Viktig med tydelige signaler og passiv adferd! God utkikk er et must! Her på motorveien er vi nederst på næringskjeden.

Dag 5: Tarragona - Castello: 203 km

Syklet fra Tarragona litt før 9, god temperatur så tidlig. Super sykkeldag med sol, tidvis medvind og var oppe i 48 km/t på flata. Nå er vi tre stykker som veksler på å dra. Lite dramatikk i dag, kun en punktering på Øyvind og noen rare lyder fra gearet til Jørn som gikk over...

Øyvind bytter slange

Spiste tidlig lunch og spiste lite, så vi gikk på en smell alle sammen et par timer etterpå. Måtte proviantere på en ekkel truckstop med fulle og kranglete typer, uinteressert betjening og FLUER. Fyttigrisen. Kunne fint sklidd rett inn i en Tarrantino-film. Trykka ned en cola og noen chips med masse salt og kom oss vekk fort som rakkern.

Siste mila mot Castello

91€ for et trippelrom med frokost i Castello. Beina mine er fortsatt gode, men er sår i r....! Vondt å ligge fremoverbøyd i tempobøyla så det blir helst å sitte i bukken. 203 km distanse i dag og cirka 7 timer på sykkelen.

Dag 4: Roses - Tarragona: 75 km

Iskald morgen i Roses med råkald tåke. Syklet de to milene opp til Figueres og tok toget inn til Barcelona. Vurderer denne strekningen som den mest risikable på turen.

Tuklet fælt med å finne veien ut av Barcelona. Sørover går det motorvei pluss en annen vei som norsk standard etter må komme i samme kategori. Kjørte oss fast mellom av sentrum og flyplassen. Etter lunch med dobbel espresso løsnet det endelig. Men man føler seg ikke høy i hatten når man sykler på skuldrene på en tofelts vei med tung trafikk. Fikk trøbbel med pedalen, gikk å fikse i veikanten.

Kom inn på C31 som slynger seg langs kysten sørover med utsikt over Middelhavet. Flott vei å sykle på! Nede i Sitges ble det på ny is og kaffe før vi kjørte tog til Terragona. Møter Jørn her senere i kveld, han kommer på buss fra Alicante.

Lite sykling i dag, men lurt sikkerhetsmessig med litt togtransport. Ligger an til lang dag i morgen med straffeetappe! Nå ligger det rette og fine veier foran oss sørover, forhåpentlig med lite trafikk. Blir det for gæærnt kan vi skjære opp i høyden i innlandet. Beina holder bra, og baken er bare jævlig vond allerede. Dette blir bra.

Dag 3: Narbonne - Roses: 145 km

Kvart på ni trillet vi ut fra Narbonne med mål for dagen å nå Roses i Spania. 13 grader fra start. Var spent på trafikken mandag morgen, men bekymringen var overdrevet. Lite biltrafikk fra morgenen.

Gikk raskt første timen med medvind, deretter snudde det og farten dalte. Tok en rast i Salses-Le-Chateu med kaffe og Cola. Terrenget har blitt litt mer variert med noen små bakker hist og her. Men etter norsk standard flatt.

Salses-Le-Chateu I

Perignan I

Perignan II

Lunch i Perignan med dagens meny bestående av pasta, is og kaffe! Noen-og-tjue grader varmt, deilig å sitte på uterestaurant. Kjøpte nye cleats til skoene, olje til kjedet og sykkelhansker.

Grensa mellom Frankrike og Spania

Fulgte vei parallelt med motorveien. Klatret 5-6 km opp til Perthus, en liten by i fjellpasset som markerer grensen mellom Frankrike og Spania.

Etter å ha syklet inn i Spania så vi en dame i kort skjørt og røde lakksko sittende i veikanten. Hva i all verden..!? Rett etter så vi flere av samme slaget. Unge og ikke så unge jenter som selger seg som horer langs øde landeveier i Spania. Trist å se. Tragisk å bli tvunget til å leve livet på en slik måte.

I Spania tok trailertrafikken seg merkbart opp. Samtidig fikk vi solgangsbrisen rett imot og syklinga ble tung. Ved Figueres skar vi rett østover mot Roses. Dette er et flott feriested med flott strand - i dag nesten uten en sjel. Feiret ankomst med dagens tredje doble espresso.

Fikk stort rom med frokost til 66€. Blogger mens Biotexen gjør sitt oppi badekaret og magen knurrer vilt etter mat. Øyvind skal ha lasagne, jeg skal ha spagetti carbonara.

Dag med mye motvind. Ikke mer enn 640 høydemetre. Dagsetappe 145 km, 5:30 på sykkelsetet.

Vis større kart

Dag 2: Arles - Narbonne: 190 km

Våknet til en litt råkald morgen i Arles. Spaserte en runde i byen og så bl.a amfiteatrene fra hhv århundret før og etter kr. Imponerende byggverk som er under massiv restaurering.
Kom oss på syklene litt etter skjema og plundret med å finne riktig vei ut av byen, uten å havne på motorveien. Kjølig til å begynne med.

Frankrike er paddeflatt i området ut mot kysten, med sandstrender som er
mil lange. Hadde motvind hele dagen, men ikke verre enn at vi stort sett lå på 32-35 km/t. Et ugrei nettverk av veier i området, mange stopp for å sjekke GPSen. Rakk en kjapp dukkert i Middelhavet, kaldt!

Etter 140 km gikk jeg skikkelig tom og kvalm og slet. Alt lysnet etter en stor Cola på McDonalds. Så tråkket vi på og rakk akkurat bygrensen til Narbonne idet sola forsvant under horisonten.

Narbonne må være en livlig by i turistsesongen, men nå var alt stengt. Fant til slutt det slitne, men rene Hotell Languedoc med en imøtekommende resepsjonist. 64 euro er en grei pris også.

Satt 7:17 på sykkelsetet i dag, og la 190 km bak oss.

Vis større kart

Dag 1: Marseille - Arles: 90 km

Møtte Øyvind på busstasjonen fredag kveld og kjørte Metro tilbake til hotellet. Dagen i dag startet med frokost før vi på ny slepte sykkelkartonger gjennom byen og inn i metrosystemet før vi kunne sette oss på lyntoget mot Marseille. 3 timer og 20 minutter senere sto vi på perrongen i Marseille og monterte sykler som heldigvis hadde tålt transporten fra Norge. Den lille birken-sekken er mer enn smekkfull, må finne en bedre løsning før glidelåsen revner..!

Klokken halv fire kunne vi snirkle oss gjennom gatene og klatre de lange, slake bakkene ut av byen. Etterhvert åpnet landskapet seg og vi syklet noen fine timer i veldig hensynsfull trafikk. Bilistene holder god avstand, ingen tuter. Litt motorveiaktig visse steder, men ofte en god veiskulder å sykle på. Og god asfalt! God norsk sommertemperatur, 22-23 grader når vi startet fra Marseille, det falt til 16 grader kl 19.

Nådde dagsmålet Arles kl 19, med snittfart 27 km/t som er ok mtp lav fart utfra Marseille. Fant et bra hotell. Distanse 90.4 km.

Vis større kart

Dag minus 4: Pakking

Høstens store sykkelprosjekt er i ferd med å bli en realitet! Lørdag sykler Øyvind og jeg fra Marseille i Frankrike til Alicante i Spania. Distansen er ca 1000 km, og dette gir dagsetapper på ca 150-180 km i løpet av en uke. Finner overnatting underveis, ellers er planen å sykle, spise, sove og repetere!

I dag er sykkelen pakket ned i kartongen sammen med litt sykkelklær, hjelm og andre nødvendigheter. Har aldri pakket så minimalt tidligere, skal kun ha med så mye bagasje som jeg kan få oppi en liten birkensekk  - kredittkort, mobil/lader, ei bukse, ei t-skjorte, et par joggesko og en tannbørste og ett par sokker. Punktum. 

Turen går først til Paris, der jeg deltar på en konferanse med jobben. Har aldri besøkt Paris, så det skal bli stas! Dress og finsko går med hjem til Norge pr post før avreise med lyntoget til Marseille på lørdag...! Og langtidsvarselet lover glimrende sykkelforhold til uka!

Ny variant langtur

Haavard lurte meg med på ny type langtur i dag; planen var vekselvis gange/rolig jogging i 15 minutter intervaller. I tre og en halv time.

Ferden gikk hjemmefra, over Dalborgen og langsetter RV4 helt til Reinsvoll. Her skar vi nordover igjen og fulgte asfalten til Helset før kom oss til Alm. Litt geriljanavigering brakte oss gjennom skauen ned mot Bondelia, og etter 3:50 kunne jeg slenge meg i dusjen.

Fin variant av rolig langtur - kan kjøre både langt og lenge uten stor belastning på ledd og muskulatur. Turen ble 32 km allikevel og sofaen var helt grei etterpå.

Tordenvær i Torpa

Søndagen ble brukt til langtur på sykkel, tok veien langsetter Mjøsa til Vingrom, og slet meg opp bakkene over Vingromsåsen. På vei ned mot Torpa slo lynet ned i en trafo idet jeg syklet forbi. Tidenes regnvær tvang meg inn på kiosken i bygda, ventet en times tid med kaffe, pølse og Snickers.

Fra kiosken i Torpa.

Det som så ut som opphold var bare lureri og nedover Snertingdalen åpner slusene seg igjen. Noe så gæli som det regnet. Kjølig i tynn tri-drakt. Forkaster å sykle om Redalen, og tråkker over Gravåsen hjem til Gjøvik. 2350 høydemetre, 134 i snittpuls og 4300 Garmin-kalorier. Bra økt!


Har fått trent mye variert og bra de siste tre ukene, med ukessnitt på 63 km løp, 5300m svøm og 85km sykkel fordelt på ca 11 timer ukentlig. Har kjørt mange overgangsøkter svøm/sykkel, svøm/sykkel/løp og svøm/løp. Kjenner meg i form, og høyrehælen plager meg gradvis mindre og mindre. Måtte det fortsette.

Rolig, lang

Rolig langtur i dag fra Nordlia via Hekshus og Karidalen. Litt for høy puls tyder på at gårsdagen sitter i kroppen. To timer og to mil i terreng, på grus og på asfalt.

Slo Per lett i avgjørende finaleomgang i hesteskokasting.



Langt og rolig

I går var halsen god nok til en rolig løpetur i svært rolig tempo. Dagens eksersis i samme tempo brakte meg opp til Skumsjøen og tilbake, ca 24 km. Etter seks uvirksomme dager er det godt å løpe igjen.



Om en uke er det treningsleir på Lanzarote - ser frem til 7 dager med løp, sykkel og svømming sammen med ei gruppe med triatleter!

Langtur i snøføyk

Søndagslangtur på beina - ute i 2:45 og tilbakela 28.6 km på snøføre. Kjente gårsdagens bakkeintervall i beina. Tung tur..!

Har begynt å planlegge konkurranseåret - forløpig plan her. Første store utfordring er Fredrikstadløpet 10 april - ikke lenge til!

Fin søndag - ny langtur

Rolig langtur hjemmefra og opp til Vind, deretter på kryss og tvers på impuls. Tilbake på Vind etter ca 2:15. Løp deretter 5-km'ern over Dalborgen i 4:13-tempo - tungt, men nyttig.

Ute i snaut 2:50, fikk unna 26 km. God maratontrening...

Langtur

Mens resten av verden hutret under pledd eller spylte nedgrisede sykler etter lørdagens regnfylte Birkebeinerritt, valgte undertegnede å ta joggeskoene fatt. Planen var en rolig og lang tur i varierende terreng.

Løp starten på Vinds klassiske 13 km, men valgte å stikke over RV4 ved Breiskallen og løpe i retning Skumsjøen. Litt mer asfalt enn jeg hadde planlagt. Fortsatte rundt Skumsjøen på grusvei, løp samme trase som på klassikeren "Skumsjøen Rundt" som går av stabelen senere i høst. På veiens høyeste punkt regnet det vannrett og jeg ble bekymret om mobilen ville overleve turen.

Fryktelig sliten rundt 3 timer/30 km - selv om tempoet var lavt hele veien. Kom hjem etter ca 3:45 og 35.5 km totalt. Ble momentant iskald - og slet meg gjennom dusjen og inn i to lag med ull. Litt drikke og mat hjalp på.

Har begynt å bruke Garmin Forerunner 310XT - en riktig fin gadget! Se kartet under...

Rondane 2-dagers

Etter en natt på hytte ved Putten Seter startet Haavard og jeg i rolig tempo på den 5 km lange grusvegen mot Høvringen. Med lett oppakning som kun inneholdt det aller mest nødvendig: skifteklær, en solid matpakke, en neve Snickers og New Energy-sjokolade, litt drikke og en SPOT II GPS meldingssender (se tracket her).

Fra Høvringen fulgte vi stien rake veien nordover i stigende terreng. Terrenget ble mer og mer karrig og tåka lå tungt nedpå der vi passerte Sletthøe (1576m). Her var det en trolsk stemning der vi tidvis bare kunne skimte en eller to varder videre. På nordsiden av Sletthø passerte vi de første snøområdene som kunne forseres uten å synke særlig nedi.

Løypa dreide nordøstover og gikk etterhvert over i flatere terreng og tilslutt falt det nedover mot Skortbekken. Lite bruer i distriktet og det var bare å krysse bekken med vann til anklene. Friskt til å begynne med men det ble fort lunkent igjen. Vi hadde nå vært ute i drøye tre timer og fant ly i ei verkstedbu i steinbruddet under Storrvassberget der vi tvang i oss et par brødskiver hver. Relativt sur vind og tynn løpebekledning gjorde at man fryser bare sekunder etter at man har stoppet å løpe...

Opprinnelig plan var å løpe inn til Grimsdalshytta drøye timen lenger mot nord, før vi satte kursen mot sørvest for å nyte en bedre middag og fasilitetene på Dørålseter. Steinbruddet - Grimsdalshytta - Dørålseter er omlag 8,5 timer i gangfart - ca dobbelt så raskt i løpefart. Etter nesten 3.5 time begynte vi å kjenne kjøret, og valgte å kutte ut Grimsdalshytta til fordel for Haverdalseter som ligger bare 5 km lengre øst.

Som sagt så gjort og vi luntet i rolig joggetempo langs grusveien i retning Haverdalseter. Den lille dalen åpnet seg gradvis, og det var svært så vakkert og vent idet vi skrådde over havnehagen på Haverdalseter og ble tilbudt kaffe og vafler. Jommen hadde de ikke kald Cola også. Er ikke særlig til Cola-drikker, men der og da var det aldeles ok. Polarklokka sa at vi har vært i bevegelse i nesten 4 timer.

Etter rasten fortsatte vi videre østover. Store deler av Haversdalen skulle forseres før vi kan stikke sørover gjennom Dørålsglupen. Vi løp rolig langs Haverdalsåi, måtte gå i de mest kronglete partiene i bjørkeliene. Møtte et parti på 4 turgåere som med dårlig skjult indignasjon betraktet de minimale sekkene våre og ansiktsuttrykkene avslørte skepsis til at vi var riktig vel bevarte. Slike uforutsette samtaler drar opp snitttiden pr kilometer til uakseptable nivåer, og snart var vi på vei igjen. Etterhvert fant vi brua over elva (denne er stri og fullstendig uaktuell å vade) og klatret over.

Dørålsglupen er et trangt skar som forbinder Haversdalen med Dørålsdalen, og skal ta 2.5 timer i gangfart. Vi klarte turen på 1:15 og så snart Dørålseter under oss. Dagsetappe 42 km. DNT er et genialt konsept, og etter dusj (bare 1 tånegl i manko) med forfriskninger kan vi nyte en treretters med enda flere forfriskninger.

Advarsel ved mynttelefonen på Dørålseter

Dagen etter våknet jeg tidlig - kroppen gjør smått vondt på merkelige steder. Kanskje ikke rart etter 6.5 timer i bevegelse dagen før. Det meldte godværet denne dagen lar vente på seg - det er en kald motvind idet vi forlot Dørålseter og fulgte elva Døråla sørvestover. Kroppen kjentes helt ok ut. Etter bare et par kilometer var de tørre og varme skoene en saga blott i en iskald elvekryssing. Vi forlot T-merkede stier for å komme inn Langholet - planen var å klive over øst for Steet og kanskje ta med en topp eller to.

Etter bare en time kjente jeg at venstre kne ikke hang med - en til nå ukjent smerte på utsiden av venstre kne. Begynte å gå for å avlaste kneet, men smerten ble sterkere for hver stopp og forsvant noe når jeg holdt meg i bevegelse. Løping var utelukket. Ikke bra. Vi var fortsatt midt inne i Rondane, og en retur til Dørålseter virket både uheroisk og lite praktisk. Så jeg fortsatte.

Langholet er en uhorvelig lang u-dal som består av stein. I alle størrelser. Hoppet og hinket bortover mens vi så en stein- og snøkledd vegg som sperret dalen i sør. Haavard hadde vært her før og bekreftet at joda - det er der vi skulle over. Kom etterhvert til foten av brattveggen og spiste niste og drakk saft i en ufyselig kald vind før vi startet klyvingen. Måtte etterhvert krabbe på armer og bein for å komme opp på toppen (ca 1800m?). Et kaldt, men vakkert syn møtte oss på toppen der vi fikk se store deler av Rondane i sol.

På sørsiden var det le og mer trivelig, men nedstigningen på sørsiden gikk med museskritt i et stupbratt terreng på et latterlig dårlig underlag av løse steiner og grusmasse. I bunnen måtte vi forsere nok en kilometer med grov kampestein før vi kunne ta oss ut av Kaldbekkbotn og skjære sørvestover i retning av Peer Gynt-hytta. Endelig kom sola også.

Etter 5 km nådde vi Peer Gynt-hytta som dessverre ikke var åpen enda, var kraftig sugen på en god kopp kaffe. Kneet gjorde nå såpass vondt at jeg valgte å ta den korte veien rett vest mot Høvringsvatnet mens Haavard fullførte frem til Putten og hentet bilen. Etter 50 minutter i svært rolig tempo kom jeg frem til Smuksjøster ved Høvringsvatnets bredd. Her ble jeg møtt av kvinner i bunad, og var meget fornøyd med mottagelsen. Etter å ha bukket meg gjennom resepsjonen forsto jeg at det pågikk et bryllup og at presangene på gavebordet ikke var til meg. Kjøpte en forfriskning til trøst og satte meg i solveggen og nøt livet mens jeg ventet på Haavard... Dagsetappe snaut 30 km.

SPOT II fungerte glimrende, og viser gode egenskaper selv i bratt norsk fjellterreng. Klarer stort sett å melde posisjonen hvert 10de minutt. Slekt og venner fulgte med og kunne følge oss gjennom de to dagene. Se kart på http://bit.ly/freskspot2. Det er helt klart en ekstra trygghet å ha en slik enhet med seg i sekken - skulle uhellet være ute så har man en god sjanse til å bli funnet. SPOT II er enkel å bruke, slår på om morgenen (en knapp), aktiverer Track Progress dersom du vil (en annen knapp) og legger den i lomma eller i topplokket på sekken. Lett å betjene - lett å bære. Anbefales!

Alt i alt var dette en meget positiv opplevelse og frister til gjentagelse. Kneet er på bedringens vei - det samme er en sinnsyk stølhet i begge bein - særlig fotbladene. Neste gang blir det noe kortere dagsetapper - og lengre pauser underveis.