Triathlon training in Winter Wonderland

Some shots from todays bike ride, and snow run. 

Music by my bro Lars Endrerud (look him up on iTunes, album "Mandouche")!

Stengt basseng???

Godt igang igjen

Godt igang med trening igjen. Tok for moro skyld ut litt statistikk:

1. Kilometre så langt i år sammenlignet med tidligere år.
2. Intensitet pr mnd.

Kilometer hittil i år

Intensitet sone/mnd

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon 2013

Årets store utfordring skulle bli AXTRI 17 august. Dette er en halv Ironman-distanse i ekstrem-kategorien. Konkurransen ble raskt fulltegnet på høsten i fjor. Men det var ikke før bilturen til Åndalsnes og Trollveggen at Hubert fikk meg til å innse at denne konkurransen faktisk er knalltøff. Noen mener at AXTRI er nesten like tøff som Norseman - nesten like mange høydemetre men bare halvparten så langt.

På vei opp steinura i Aurlandsdalen.
Foto: Kjell-Eirik Irgens Henanger
Flere bilder på Flickr

Nåvel. Sykkeltreningen ble intensivert og volumet jekket opp et par hakk i ukene før konkurransen. Var mannskap for Øyvind under Norseman, og fikk syklet et par bra turer denne helga; fra Eidfjord opp Måbødalen og til Dyranut på fredagen før racet, og fra Gaustadblikk hotell og til Geilo der jeg hadde bilen på søndagen.

Fredag før Norseman: treningstur opp Måbødalen.
Foto: Jan Olav Endrerud

Lite poeng med temposykkel i en sykkelløype som går rett til himmels, så det måtte bli Merida landeveissykkelen. Fikk låne ultralette DT Swiss hjul fra Jan Olav Beitemyren, og plukket vekk alt rask på sykkelen som veide noe.

Brutal sykkelløype, mer enn 3000m stigning.
8% i snitt. Fra Aurland til Erdal og tilbake. Fra axtri.no

Vi var 4 stykker fra Toten og Gjøvik som kjørte over til Aurland; Sindre, Roger, Hubert og meg selv. Roger kjørte Norseman i fjor. Mitt mål var rød t-skjorte (under 7 timer=svart skjorte, under 8 timer=rød, 9 timer=blå, 10 timer=grønn osv). Kjørte sykkelløypa mellom Erdal og Aurland med bil, og det ble klart at løypa var SMAL, det var BRATT og det var partier med DÅRLIG ASFALT.

Rigget oss inn i bra leilighet på campingplassen og fikk med oss prerace meeting i idrettshallen fredag kl 18. Sikkerhet ble naturlig nok vektlagt, og etter å ha sett løypa timer før var det klart at her måtte det sykles forsiktig og fornuftig. Vanntemperaturen var meldt til 11-12 grader (!) så mulig svømminga ville bli forkortet. Vi spiste en litt for dyr og liten porsjon pasta på den lokale puben før vi tørnet inn.

Klokka ringte 07, og vi våknet til et litt hustrig og fuktig Aurland. Spiste frokost, og trillet ned til sentrum og fikk et par kopper kaffe på hotellet. Rigget utstyret og sendte T2-sekk og finishbag avgårde. 

På med våtdrakt, neoprensokker, vaselin på hender og i nakke og ansikt. Prøvde vannet. Komisk kaldt. Mer vaselin! 

Stilte meg midt i flokken og så gikk startskuddet. Fullt kaos i den smale munningen i lagunen, men så roet det seg etterhvert. Etter et minutt var ikke temperaturen noe problem lenger, helt greit. Så ikke første bøya og svømte nok for langt til venstre. Så sving høyre og en lang legg. Passerer andre bøye. Bare 750 meter igjen. Krasher headon med en svømmer på vei inn til bøya. Det går bra og snart nærmer jeg meg siste bøye og åpningen til lagunen. Opp av vannet, 35:30 - helt greit - plass 79.

Sykkelen står rett til venstre for trappa og jeg vrenger av våtdrakt, tar på en t-trøye og Norseman-vesten. Har svømt med løse armer. Hjelm og briller på, ut av T1 og på sykkelen. Dette gikk greit! T1-tid 2:34, har tatt 25 (!) plasser i T1.

Foto: AXTRI

Etter 100 meter starter bakken, og for en bakke! Basically fra 0 meter til 1300 meter i en jevn stigning på ca 8 prosent. Sykkelformen er brukbar og jeg plukker konkurrenter jevnt og trutt. Slår av prat med endel av de jeg sykler sammen med, og har det riktig trivelig oppover bakkene. Passerer Stegastein. Bratt bratt. Det er merket med hver hundrede høydemeter vi passerer, ikke kilometrene.

Stegastein.
Foto: www.acpasion.net

 

Har fylt en flaske med sportsdrikk, og en flaske med 3 Fresubin. For de som ikke har prøvd det - test ut Fresubin. Genial ernæring, 2 dl er 400 kalorier. Har dermed fylt etter med 1200 kalorier uten et eneste tygg, og før brattbakken er ferdig!

Så flater det ut og i god medvind passerer vi det småkuperte topppartiet. Ved væskestasjonen får jeg ny flaske og så bærer det snart utfor. Kjører forsiktig og tar ingen sjanser selv om det koster minutter. Sol og skygge gjør det vanskelig å se partier med lurvete asfalt. På vei ned mot Erdal smalner veien og jeg møter folk som allerede har vendt. Smeller over noen dumper og flaska forsvinner som et prosjektil. Det er krise. MÅ ha væske på vei opp bakkene. Teller ryttere og kommer til at jeg er nr 47 ved vending i Erdal.

Ikke langt igjen til toppen.
Foto: turpaahjul.com

 

Får en flaske av en tilskuer på vei opp. Bakken er heller brattere denne veien. Sola har tatt tak og det begynner å bli varmt. Plukker fortsatt ryttere. Mot toppen står en kar med notatblokk og av han får jeg vite at jeg er nr 35. 

Over platået møter jeg motvinden og skyene dekker for sola. Det blir kaldt og tungt. Hansker på. Får ny flaske på væskestasjonen. Platået er vesentlig hardere å passere denne veien. Sloss med nr 31 og så nr 30. Nr 30 får en rakett i baken og er plutselig 500 meter foran. Kjører fort, men forsvarlig ned mot Aurland. Noen regndråper gjør asfalten skummel.

Nede i Aurland forsvinner neste flaske ut av holderen. Carbon-flaskeholdere er bortimot fullstendig idioti..! Sykler ut mot Vassbygdi, en strekning på 7-8 km, lengre enn jeg hadde sett for meg. Syklinga var i år 4 km lengre, og løpinga 4 km kortere på grunn av at gamlevegen var tatt av ras. Kommer inn i T2 som nr 28, trettiandre beste sykkeltid.

Tøff løpetrase, 18-19 km, 1000m pluss stigning.
Fra axtri.no

Taper en plass i T2 og starter løpingen som nr 29. Brukte 3:02 i T2, kastet i meg en ny Fresubin og tok meg tid til litt potetgull. Starten på løpingen er flat og grei, men snart kom jeg inn på sti som ble stadig mer utfordrende. Legger bak meg de to jeg løp sammen med fra T2, og snart er jeg alene. 

Treffer en og annen fotturist innover som blir spurt om avstand til konkurrenter foran. Gasser ekstra på når jeg begynner å nærme meg noen. Så sent i racet begynner avstandene å bli store. Gliser idet jeg løper forbi en gruppe på 3 som går i et litt tungt terreng. Store deler er løpbart, men partier er altfor bratte. Blir heiet på av hyggelige fotturister som går dalen i motsatt retning.

Foto: Frode Inge Helland

Aurlandsdalen er svært vakker. Skulle ønske jeg hadde tid til å nyte, men med blikket fokusert på neste 1-2 meter blir det liten tid til slik. Får høre om en konkurrent som ligger 3-4 minutter foran, han ser sliten ut. Jeg får blod på tann, men er også sliten.

Må begynne å kommandere beina: de får beskjed om å løpe når det er løpbart. De lystrer, men de får lov til å slutte å løpe når det blir for bratt. Men er det mulig å løpe bare to eller tre skritt så får beina beskjed. Vi er stort sett enige, og slik klatrer vi stadig høyere og lengre innover dalen.

Foto: Kjell-Eirik Irgens Henanger
Flere bilder på Flickr

Med fire km igjen blir jeg bråsulten, og tar en ny Fresubin pluss en Japp. Ikke nødvendig for å fullføre racet, men lurt ift restitusjon. Blir forbiløpt av en lettbeint kar som forsvinner i et sykt tempo.

På slutten flater det ut, og snart ser jeg Østerbø. Siste km går i høyt tempo over myrene. Ut på grusveien, gjennom heiende publikummere - og så er jeg i mål etter 7:24:06. Sliten, men ikke på jernet. Nummer 24 totalt. 23 beste løpetid på 2:15:24. Fikk rød t-skjorte med god margin og 4 plass i klassen!

Så drakk vi øl og koste oss - litt for lenge slik at det ble ostesmørbrød i leiligheten istedet for biff bernaise på hotellet.

AXTRI kan på en måte sammenlignes med Norseman. Ekstremt, kaldt og bratt. Men er AXTRI like tøft? Nei - etter min mening ca 70%. Havner ikke i kjelleren på samme måte. Skriver dette en uke etter - er greit restituert allerede.

Samtidig er det litt urettferdig å sammenligne disse konkurransene. Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon er et fantastisk triathlon - og løpet fortjener virkelig å kalles Xtreme. Arrangementet er svært godt gjennomført av Bergen Triathlon Klubb i samarbeid med det lokale idrettslaget i Aurland. Svømminga, sykkeletappen og løpinga opp Aurlandsdalen... Alt er med på å gjøre AXTRI til en spesiell opplevelse, og løpet står godt på egne bein. Glad jeg deltok og har lyst til å kjøre flere ganger!

Les mer om axtri på www.axtri.no.

Finisherbilde - hva skal man si om teknikken???
Foto: AXTRI

Gjengen fra Toten og Gjøvik.
Sindre, Roger, Hubert og meg.
Foto: Jan Olav Endrerud

Split	Time	Split	Tempo	Overall Pos	Gender Pos	Cat. Pos	Overall Rank	Gender Rank	Cat. Rank
Swim	00:35:20	00:35:20	1:51 min/100m	79	76	24	79	76	24
T1	00:37:54	00:02:34		54	53	17	11	11	2
Cycle	05:05:42	04:27:48	21.1 km/t	28	28	6	32	32	6
T2	05:08:43	00:03:02		29	29	6	67	59	15
Run	07:24:06	02:15:24	6:26 min/km	24	24	4	23	22	1

Oslo Tri 2013

Fikk plass på Oslo Tri (NM) i siste liten, og stilte håpefull på startstreken ved Sognsvanns bredd i NM-klassa, Olympisk distanse. 1500 m svømming, 40 km sykkel og 10 km løp.

Svømminga gikk ok, kom opp av vannet på 28 minutter. Som nummer 57. Ganske lang løping til T1, brukte 2:28 på å komme ut på sykkelen - har tatt 6 plasser i T1.

Etter 5 km punkterer jeg på bakhjulet! Løpet er kjørt,  masse fikling men jeg får etterhvert i ny slange og trykt inn en CO2-patron.

Etter 36 km skjer det igjen. Er uoppmerksom og kjører rett ned i et lite hull i asfalten og bakdekket punger igjen! Men i heiteste...! Velger å kjøre inn til T2 med flatt hjul - det går, men det går sakte. 1:17:12 er fasiten på sykkeletappen, har sikkert tapt 7-8 minutter på dette tullet. Er nummer 69 på dette tidspunktet.

T2 går raskt (1:02), og jeg gasser ut på løping for ihvertfall å få et bra resultat her. Det begynner å bli langt mellom løperne, men plukker folk hele tida, ingen løper forbi. Litt uklart om de jeg passerer har løpt en eller to runder. Passerer 5 km på 19:37 og legger ut på ny runde. Tar fortsatt nye plasser, og snart er det en km igjen.

Legger inn sluttspurten og kommer inn på 39:35 og 53 plass totalt. Bra fornøyd med å komme under 40 minutter på løpinga. Dette er  beste løpetid i aldersklassa og 12 beste tid i hele NM!

Føler jeg burde kunne kjørt 10 minutter raskere, noe som ville gitt en plassering blant de 30 beste. Til neste år!!!

Flatt bakhjul og fortsatt 2 km igjen!

Full gass på oppløpet.

Splittider

Aktiviteter høsten 2013

Ferien nærmer seg slutten, og det drar seg mot en høst som forhåpentligvis vil inneholde bra trening og tøffe konkurranser i Gjøvikmiljøet.

Åsathlon Sprint Triathlon går 21 august, håper vi får mange deltagere i år, ta en titt på aasathlon.blogspot.no. Følg også med på Facebook-gruppa Toten Triathlon.

Vi drar i gang med faste intervalltreninger på løp på tirsdager, den første 30 juli. Vi møtes på stadion kl 17:00 hvis ikke noe annet avtales. Vi drar i gang noen 3000 meter testløp, følg med for datoer. Den første testen kommer ganske snart! Alle er velkommen til treningene! Følg Facebookgruppa Gjøvik Løp Langdistanse.

UPDATE: Testløp 3000 meter på Gjøvik Stadion tirsdag 6 august kl 17:00.
Første heat går kl 18:00. Alle er velkommen!

Race rapport Trollveggen Triathlon 2013

Resultater: http://topptid.no/results/app/race/971?list=1_0_0_Triathlon_Kort+_Overall

Tre-to-en gå! Havnebassenget ble forvandlet til et kaos av armer og bein. Vanligvis pleier det å roe seg etterhvert som feltet strekker seg i lengde, men ikke i denne løypa. Første rundingsbøye var plassert tett inntil land og etterhvert som jeg nærmet meg bøya ble det bare tettere med folk. Rundt bøya var det fullstendig kaos, og det var ikke mulig å få svømt fornuftig. Etter første bøye var det blitt nok strekk i feltet til at resten av svømmingen forløp uten dramatikk. Opp av vannet etter 22:49 - en 52 plass.

Action i starten! Foto: Trollveggen Triathlon

T1 gikk greit, og tok hele 9 (!) plasser i skiftesonen, setter meg på sykkelen som nr 43.

Plukker jevnt syklister hele veien ut mot vending under Trollveggen. Noen få konkurrenter på temposykler drar forbi meg, men jeg passerer flere. Har bra medvind hele veien. Starter å telle syklister på vei mot meg, og kommer til at jeg er nr 28 etter 10 km sykling.  Får tung motvind etter vending, og angrer på at jeg ikke har montert tempobøylen. Kryper sammen i vindkastene.

Opp Trollstigen. Foto: Trollveggen Triathlon.

Etter å ha tatt av mot Trollstigen starter terrenget å stige. Fortsetter å plukke ryttere, og kjenner meg sterk. Når det er 8 km igjen til toppen starter stigningen for alvor. Klarer å holde høyere fart enn konkurrentene, og siger forbi folk på vei opp den 10% bratte Trollstigen. Nå kjennes det helt greit å ikke dra på den 600gram tunge tempobøylen!

På vei opp Trollstigen. Foto: Trollveggen Triathlon

Richard Merlid står langs veien og sier at jeg er nr 16, jøss! Gledelig overraskelse. Ser en konkurrent et par svinger over meg og VET at han ikke har en sjans. Det stemmer, passerer han med rundt 1 km til toppen. Samtidig har en blå trøye kommet opp bakfra, og jeg tråkker på for å holde han bak. Jeg ruller inn i T2 såvidt foran, som nummer 13.

Den blå trøya er raskere enn meg i T2, og løper lett opp den første bakken. Jeg løper ut på makspuls og må gå for å få kontroll på pusten. Så kommer nok en løper og passerer meg. Jeg er nå på 15 plass!

På første kilometer er det mulig å løpe noe, men raskt blir det for bratt. Kliver det jeg makter i bakkene, og passerer ganske raskt Mr. 14 som har stoppet helt opp.

Etter ca 2 km løper vi i grov steinrøys, og det er bare mulig å ta et par-tre løpesteg innimellom. Passerer et par-tre løpere som holder vesentlig lavere hastighet i tåka. Plutselig ser jeg den blå trøya foran meg i tåka, og jeg øker intensiteten litt mens jeg siger innpå. Passerer, men blir ikke kvitt ham når vi kliver oppover på alle fire i de verste stigningene.

Tvinger meg til å ta flere løpesteg enn beina har lyst til, og siger snart inn på nr 10! Denne karen har ikke tenkt å gi seg, og tar seg frem i steinrøysa med lange kliv. Må jobbe hardt for å henge på. Men vet jeg er god til å løpe, og kan antagelig ta han i den lille nedoverbakken før den siste kneika.

Endelig ser jeg den snødekte flata foran meg, og løper det jeg makter i den lille nedoverbakken som ikke er lengre enn 100-150 meter. Hører at konkurrenten slipper. Starter å klatre i den siste steinrøysa, og har nå ikke mer enn et par hundre meter igjen. Lydene bak meg blir sterkere - har han fått opp dampen igjen?

De siste metrene går på snø, umulig å få feste i den bløte sukkersnøen. Kaver oppover og kaster meg opp på målmatta. Helt ferdig - men topp 10! Seks sekunder foran nestemann. Dette var en løper som kom bakfra, og altså ikke en av de jeg tidligere hadde passert.

Målspurt. Her er det bratt. Foto: Trollveggen Triathlon

Opp på målmatta. Nestemann 6 sekunder bak.

Denne kom raskt opp bakfra. Nede på snøflaten har min
rival den siste kilometeren fortsatt noen meter igjen.

Kjempet om 10. plassen med denne karen...

Rast med Ingrid Marie på vei ned

Hubert debuterte i Trollveggen!

Hubert debuterte i Trollveggen, og kom til topps til tross for at han mistet pedalen! Virket som det hadde vært en positiv opplevelse allikevel.

Veldig fornøyd. 14 minutter raskere enn i fjor, til tross for noe lengre svømming i år. 8 minutter raskere sykkel, og 8 minutter raskere på løpingen! Tror jeg hadde et ganske optimalt løp, og syns det var utrolig artig å hente plasseringer helt mot slutten av løpet!

Dette er min tredje deltagelse - dessverre alle gangene i et sørgelig vær. Trollveggen Triathlon er et nydelig arrangement og fortjener værgudenes hjelp. Vi prøver igjen til neste år !

Resultater: http://topptid.no/results/app/race/971?list=1_0_0_Triathlon_Kort+_Overall

Trollveggen Triathlon 2013

Det ble 10. plass !

Matinntaket under Norseman

Følte mat- og væskeinntak fungerte bra under Norseman. Målet var å få inn 4200 Kcal. Ser at jeg har passert dette med god margin - har fått i meg over 4600 Kcal inkludert frokost. Jeg opplevde matinntaket som en kamp, hadde ikke lyst på mat men visste jeg måtte.

Spiste

• Fresubin (200 400Kcal/2dl). Gulpes ned selv om man er litt uggen.
• Banan (83 KCal/stk). Lett å få ned.
• Brødskiver (regner 100 Kcal/skive). Kun mulig å få ned sammen med vann.
• Snickers. Søtt og dermed litt uinteressant etter noen timer... men gikk ned.
• Energy bar. Samme kommentar.
• Hvetebolle. Gled glatt ned dyppa i vann. Tørr bolle er fånyttes.
• Noen pølsebiter - Fjellmorr. Usikker på denne - var ikke enkel å få ned - men saltet var sikkert bra for meg.
• Noen Enervit energitabletter.

Drakk

• Miks av vann, Ringer, Maxim sportsdrikke og litt Redbull (ca 173 Kcal/0,75 cl). Fungerte bra i 2-3 timer, men så blir det for søtt. Blanda seks (!) flasker med lik miks, disse bør tynnes gradvis og nummereres.
• Vann og dau cola (ignorer næringsmengden)
• Vann og tynn solbærsirup (ignorer næringsmengden)
• Dau cola og Redbull (ca 180 Kcal/dl)
• Vann

Mannskapet gjorde en super jobb med å notere hva jeg fikk og når jeg fikk det. Grafen viser når jeg tok imot næringen, ikke nødvendigvis når den ble fortært...

Norseman 2012

Norseman er ikke en konkurranse, men en tilstand. Fra jeg fikk plass i november har det meste av trening og forberedelser vært med tanke på konkurransen. Har siste 12 månedene trent ganske nøyaktig 525 timer. Løp, svøm og sykkel. Har unngått skader og hælproblemet mitt –  har blitt gradvis mindre gjennom hælinnlegg. Målsettingen har vært svart t-skjorte, og sub 15 timer.

Dette er Norseman:

• 3800 meter svømming i Hardangerfjorden
• 180 km sykkel fra Eidfjord til Austbygde i Telemark
• 42 km løp som ender på Gaustatoppen 1883 moh

På utstyrsfronten sto det stått mellom temposykkel og racer med bøyle, og jeg gikk for det siste. Planen var å flytte Ultegra-gruppa over på ei lettere ramme, og det endte opp med å overta ei Merida-ramme fra Martin. Intersport på Gjøvik hadde ei 105-gruppe liggende. Med Reynolds karbon-hjul og min gamle tempo-bøyle følte jeg at utstyret var på plass. Fikk bare et par småturer med sykkelen, men følte ikke det var noe stort hinder.

Jeg sa at Norseman er en tilstand. Det er ingen overdrivelse. Siste par ukene gikk i forberedelser døgnet rundt. Alt annet enn Norseman var forstyrrelser. Og da må man starte å tenke på nytt. Hva skulle man ha med? Hvor mye klær? Hvor mye reserveutstyr? Det ble pakket, veid og beregnet. Tilslutt endte jeg opp noen kasser jeg var fornøyd med, og som jeg mente mannskapet kunne håndtere:

• Plastpose med svømmeutstyr
• T1-kasse
• T2-kasse
• Mat-kasse
• Klær-kasse
• Verktøy-kasse
• Bruskasse med drikkeflasker

Lørdag morgen kjørte vi fra Gjøvik til Eidfjord via Gol og møtte den magiske stemningen. ”Vi” er Elin, Ketil og meg selv, de to førstnevnte som frivillige til å følge meg på denne absurde reisen. Mamma og Pappa hadde planer om å møte meg på Geilo, og jeg antydet 10:00 som passeringstid. Prøvde å følge med hvordan det gikk med Jo-Ørnulf som kjørte på lørdagen, men live-oppdateringen på nxtri.com var treg og mobilnettet vill ikke ha internett-trafikk.

I Eidfjord møtte vi Øyvind og Jørn fra Sandefjord. Øyvind er en venn helt tilbake fra studietida, vi har fløyet mye seilfly sammen og det var Øyvind som i 2005 fikk meg med som support i hans første Norseman. Han har etter dette vært med på samtlige og 2012-utgaven ville bli hans åttende Norseman.

Etter middag bar det tilbake til hotellet. Dobbeltsjekket utstyr, og var i seng før kl 21. Var spent, men etterhvert kom en urolig søvn.

Morgen

Våknet halv to, og slumret frem til klokka ringte 0155. Tror jeg fikk 3.5 time søvn – over all forventning. På med 2XU-leggings og triathlondrakt. Spiste frokost med 4 brødskiver, juice og kaffe. Så trillet jeg sykkelen ned til kaia. Var veldig spent. Sjekket inn sykkelen og T1-kassa i mørket med hjelp av Elin og Ketil. Så sto vi på kaia og så ferja komme sigende i mørket...

Svøm

Stemningen på ferja var rolig men fortettet. Det var spente, konsentrerte ansikter overalt. Jeg fullførte første arbeidsoppgave som var å spise en banan. Det gikk lett. Gikk på toalettet 3 ganger, og det var ikke så lett. Vaselin på ansikt og føtter. På med drakt, neoprensokker og hette.

Så sto vi på dekket. Gummimennesker med gule svømmehetter. Baugporten åpnet, og vi ble oppfordret til å gå i vannet. De første hoppet uti, og jeg fulgte etter med små skritt. Nådde kanten. Skrekk – jævlig høyt, men måtte hoppe. Neppe det mest stilfulle hoppet. Plask. Gikk under og kom opp igjen. Fy så kaldt! Svømte den korte avstanden bort til kajakkene. Kjente det var medstrøm, måtte kjempe for ikke å sige mot Eidfjord. Kajakkmenneskene skrek og prøvde å holde oss på riktig side av kajakkene.

Etter noen minutter lød sirena på ferja. Kaos brøt løs. Folk over og under. Heldigvis hadde jeg vært med på triathlon tidligere og visste at det ble roligere etter en stund. Etablerte en rolig rytme, og kjente at jeg hadde kontroll på crawlinga. Det kalde vannet ble gradvis mindre og mindre problematisk. Snart var det bare meg, vannet og lysene i Eidfjord langt der fremme.

Svømminga var ikke midt ute på den store fjorden som jeg hadde sett for meg, men gikk langs land. Av og til utnyttet jeg svømmere som krysset foran meg, men svømte mest alene. Fikk et skikkelig slag midt i ansiktet midtveis. Men dette var ikke tid og sted for konfrontasjoner.

Etter en stund så jeg bålet på stranda som markerte rundingsbøya. Rundt bøya kom vi inn i iskaldt vann. Jeg har aldri svømt i så kaldt vann noen gang. Rundet bøya og tok sikte mot kaia i Eidfjord. Ikke langt igjen. Svømte langs kaia, nesten under den. Så nitti-grader høyre jeg så mål. Noen få tak så var jeg inne og ble støttet opp i stående. Sjekket tida: 1:15 – veldig bra!

T1

Ropte på Ketil, fikk kontakt og ble leid opp i T1. Ketil kommanderte meg ned på rygg og fikk skrellet av våtdrakten. Fikk hjelp til å få på sokker og sko. Drakk en Fresubin, men brødskiva jeg hadde planer om fikk komme senere, jeg orket ikke tanken engang. Tok med to skiver på lomma, og var raskt ute på sykkelen. Så langt så godt!

Sykkel

Ganske umiddelbart ble jeg passert av folk med vesentlig høyere fart, men det bekymret meg lite. Jeg skulle kjøre mitt eget løp. Det var magisk å sykle gjennom tunellen lyst opp av fakler. På grunn av  ras måtte vi sykle deler av Måbødalen på hovedveien, og vi fikk en tunell med dårlig lys og eksos. Jeg stridrakk sportsdrikk med mål om å tømme en flaske før Vøringsfossen, der jeg skulle få en ny.

Men på Vøringsfossen var det ingen mannskap. Syklet videre, og fikk gitt beskjed om at jeg hadde passert. Fikk en ny flaske sportsdrikk etter noen kilometer.

Det gikk greit opp til Dyranut, men det begynnte å bli kaldt, særlig på beina. Burde tatt skoovertrekk fra start. Nådde Dyranut på under to timer, og fikk vindjakke. Ba om å få skoovertrekkene på neste stopp.

Over Hardangervidda gikk det fint i svak medvind. Fikk support noen ganger der det passet i oppoverbakker og med parkering. Skoovertrekkene hjalp bra.

Ned mot Geilo var det medbakke. Passerte sjekkpunktet som planlagt - nøyaktig kl 10:00. Mamma og Pappa sto og heiet, og så meg passere på noen sekunder. De ble med oppover bakken og vi fikk en liten prat på toppen, og jeg fikk cola og banan. Deilig!

Ketil gir info til pårørende

Bakkene forløp likt. Kastet jakka og vannflaska i bunn, syklet opp med kun sportsdrikk. Fikk igjen jakke og vannflaska og tilbud om mat på toppen. Var nysgjerrig på plasseringen min. Ketil sa jeg var nr 134 på Geilo. Hmm. Følte at cutoffen på 160 deltagere for svart t-skjorte var truet. Det ble tungt og negative tanker kom.

Møtte Imingfjell. Tungt. Klatret oppover i letteste gir. Stivnet i ryggen og måtte opp å stå. Det var også tungt. Prøvde 20 tråkk sittende, 20 stående. 30-10. Alt var tungt. Men det gikk oppover, og vegatasjonen endret seg fra skog til fjell. Snart var jeg oppe. Men visste at Imingfjell var en luring. Det var langt til nedoverbakkene mot T2.

Ketil kommanderte meg til å spise, det var 2.5 t siden jeg har fått i meg noe særlig, sier han. Haha, han overdrev, den luringen. Men vi stanset, og jeg fikk lårkrampe idet jeg gikk av sykkelen. Ketil tøyet og jeg skrek. Det hjalp. Spiste litt, men slet fælt med brødskivene. De ville ikke ned i halsen. Men vann hjalp. Sportsdrikk var ekkelt, alt søtt var ekkelt.

Så skulle flatene over Imingfjell forseres. Det gikk fint. Ingen stygg motvind. Bikket over kanten samtidig som regnet begynte å hølje ned.

Utforkjøringen mot T2 likte jeg ikke. Hadde fått melding om at det var glatt. Karbon-felgene gav nesten ingen bremseeffekt i sprutregnet. Kjørte svært forsiktig nedover gjennom hårnålssvingene. Kom inn i Tessungdalen, medbakke og elendig asfalt. Hoppet og spratt. To ganger slo bakhjulet ut når jeg kjørte rett frem! I tillegg var det hissig trafikk bakfra som gav små valgmuligheter til å velge spor. Denne seksjonen av Norseman-løypa mislikte jeg sterkt.

Til min overraskelse sto Ketil og Elin og heiet på 170 km! Krise - de burde jo vært i T2 og forberedt! Min feil – hadde glemt å snakke om denne lille detaljen. Kommanderte de videre, og de rakk akkurat inn i T2 før jeg var der.

Løp

T2 gikk som en drøm, la meg ned og fikk påmontert sokker og sko av mitt supre mannskap. La ut på løpinga og hadde overraskende gode bein! Ikke Pinoccio-beina som jeg får på olympisk distanse. Åpnet på 5:11 min/km de første kilometerne. Tok igjen 3-4 løpere ganske raskt. Barneskirenn!

Ble tørst, men hadde ikke tatt med flaske ut fra T2. Det tok lang tid før support er på plass ved 4-5 km (de mener selv de ikke gikk så lang tid). Ble gretten. Prøvde ulikt drikke, men magen orket ikke sportsdrikk. Vann og dau cola fungerte. Redbull også. Spiste en energybar. Et par løpere der foran kom ikke nærmere. Snakket med en engelskmann som er med for niende gang med svart t-skjorte hver gang. Bare jeg holdt meg foran han skulle det gå bra ble vi enige om.

Snart hadde jeg løpt 25 km og var  i bunnen av Zombie Hill. Som nr 127. Budsjettet hit var 2.5 time, og jeg lå noen minutter foran. Nå begynte moroa. Møtte Elin som ga meg banan og saft.

Prøvde noen løpesteg. Bakken var for bratt til å løpe. Gikk og fikk vekselvis følge av Elin og Ketil. Fikk en hyggelig prat med tips om spisesteder ved Garda-sjøen av en danske som hadde større fart enn meg. Ketil underholdte oss med en utfordring:

Mellom Bergen og Oslo er det 53 mil. Hvis to tog starter fra hver sin ende, og det ene toget har fire ti-minutters stopp – på hvilket punkt møtes togene hvis begge kjører i 30 km/t?

Helsikkes fyr. Men det fikk tiden til å gå.

Var snart på det magiske cut-off punktet ved Gaustablikk. Fikk passere uten spørsmål. "Jammen skulle det ikke være legesjekk her da?", spør jeg. "Jo, men du ser så sprek ut at den er bestått", sa de. Javel.

Får vann og hvetebolle. Den glir ned etter å ha blitt bløtt i vann. Flott – superenkle kalorier uten å måtte sloss for å få de ned. Labber videre med vissheten om at den svarte t-skjorta er sikret.

Det brenner under beina. Stoppet og fikk lagt på Compede på et par steder. Det hjalp ikke. Support kjørte til Stavsro mens jeg løp de siste kilometerne. Mindre smertefullt å løpe enn å gå.

Ved Stavsro var sekken er klar og vi gikk opp i fjellet. Både Ketil og Elin ble med. Masse folk som heiet og gav støtte. Takket alle sammen. Spurte alle hvor lenge det var igjen, og estimatene sprikte vilt. Men gav oss et inntrykk.

Møtte Per og Amund som fortalte om Vidars flotte prestasjon på 12:18. Fantastisk! Han hadde løpt opp hele bakken. Gutta tok bølgen mens jeg presset på. Folk heiet. Ketil og Elin tenkte for meg. De gav meg drikke. Pushet meg. Jeg bare gikk.  Ketil ville ha meg under 14:30. Han var gal. Tiden fikk blir det den blir tenker jeg. Men orket ikke diskutere. Men vi skulle opp sammen, alle tre. Det bestemte jeg meg for. Møtte Jørn og Arve fra Sandefjord som jeg har vært i Marcialonga og på sykkeltur med tidligere. De heiet og gav energi.

Så gikk vi videre, enda høyere. Toppen nærmet seg. Snart var vi ved steinhuset, men det var ikke det første huset vi skulle til, det er det andre noen meter lengre opp. Så var vi der – gikk over mållinja. For en følelse. For en utladning. Det tyngste jeg har gjort noensinne. Og den følelsen ved mållinjen kan bare oppleves. Tida ble 14:41:58 og målet er nådd.

Så gikk vi inn på kafeteriaen, og jeg fikk verdens beste tomatsuppe. To porsjoner. Nyter øyeblikket. Fikk på tørre klær. Tok heisen ned igjen mens Elin og Ketil måtte gå.

Dagen etter fikk jeg min svarte t-skjorte og blir tatt bilde av sammen med de andre tøffingene, 7 år etter at jeg fulgte Øyvind på hans første Norseman Xtreme Triathlon.

En ting er sikkert: ingen kommer til Gaustatoppen uten en godt support-crew. Elin og Ketil skal ha all ære for at jeg fikk en så fin debut i Norseman. Denne dagen gjorde mannskapet halve jobben!

142 i snittpuls, og har forbrent 12000 kalorier...