Formthotics og akilles

Etter å ha slitt med akillestrøbbel etter Snøkut #5, har jeg blitt tvunget til å trene alternativt. Harde økter har vært umulig, utover et par drag. Har gått mye, svømt og bare løpt helt rolig.

Hos Matthew på 60grader Nord har jeg fått trykkbølgebehandling på akilles og massasje. Og ikke minst - han har holdt meg tilbake i forhold til å bli utålmodig og ikke øke på for raskt. Dette er hardt - frustrasjonen over å ikke kunne løpe hardt på øktene er stor!

Over de siste 6 ukene har formen blitt satt litt tilbake - men ikke veldig mye. Kan nå kjøre ca 75% belastning på øktene. Betyr i praksis at der jeg kunne kjøre 3:20 tusenmetre i januar bør nøye meg med 3:35 uten å belaste akilles for mye. Formmessig kjennes 3:25 som en grei fart, men dette belaster og irriterer for mye.

Matthew mente jeg burde prøve ordentlige innleggssåler, så han har laget et sett med Formthotics innleggssåler til meg. Sålene tilpasses og varmes i ovn og former seg fint etter foten. Bruker sålene i alle sko (prisen er vel heftig til å ha mange slike såler), og etter noen dagers bruk er passformen helt perfekt.  Tilpasningen gjøres på en svakt oversize såle så det blir en liten kant rundt som støtter fot og mine til enhver tid usannsynlig stygge tær. Utrolig god kontakt mellom foten og skoen!

Mulig å ane søkkene til hver enkelt tå

Valgte Formthotics Red som er en hard modell, men de finnes både i mykere og hardere variant. Den hardeste varianten er aktuell ved hard belastning på hardt underlag, f.eks et maraton på asfalt. Cluet med Formthotics er at sålen er freset ut av en blokk, og er ikke støpt. Dermed har sålen lik mykhet over hele flaten. En støpt såle vil være hardere i tynne områder, og mykere i tykke områder hvis jeg forstår det riktig.

Bet i det sure eplet og har kjøpt sko fra Adidas med MYE stabilitet og demping, og kombinasjonen av slik sko og Formthotics virker stabiliserende og lite provoserende på irritasjonen i akilles.

Har anskaffet maratontreningsprogram fra Marius Bakken, og sendte ham en mail rundt akillesproblemene - her er svaret:

Hei Jan Olav,

Akilles er alltid utfordrende. Du gjør sikker allerede eksentrisk trening - som er det viktigste, men det er desverre ingen "quick fix" på akillesproblemer, grunnet veldig lite blodsirkulasjon i området rundt senen. Det er derfor man ALLTID skal ta murring i akilles seriøst når det først kommer ; og begynne med betennelsesdempende tabletter tidlig.

Ønsker deg all lykke til !

mvh

Marius 

Zoot Ultra Tempo 5.0

Ikke så ofte jeg skriver om sko, men synes Zoot Ultra Tempo 5.0 fortjener litt skryt. Har brukt skoen to-tre uker, og synes den er perfekt som treningssko. Kan også tenke meg å bruke den på litt lengre løp. Noe som for meg betyr mer enn 10 kilometer. 

Zoot har sine røtter i triathlon, og mange av løsningene er bra å ha i triathlon-konkurranser:

- Løkker ved hæl og foran for å trekke skoen raskt på

- Strikk-system istedet for lisser, med rask og enkel stramming.

- Hull for drenering av vann i sålen.

- God foring innvendig, kan løpe uten sokker.

Med 276 gram - i størrelse 44 - er Ultra Tempo 5.0 midt på treet vektmessig. Sålen er vridningsstabil, har endel demping og gir god støtte til foten hele veien rundt. I forfot er skoen høy nok til ikke å presse unødvendig på tærne og gi ubehag på lengre turer. Jeg har stort sett et par tånegler i avgang til enhver tid så plass til tærne er noe man har lært å sette pris på.

Jeg bruker alltid 5 mm hælinnlegg for å avlaste akillessenen, og det er ingen problemer med plass til de små silikonlappene under innleggssålen.

Skoen gir god demping uten å virke tung. Sålen har noe mønster, og er klart egnet for både asfalt og grus. Selv om skoen har mange triathlon-finesser, kan den definitivt brukes som en ren løpssko også.

Lisse-systemet fungerer bra, for meg betyr det at jeg ikke justerer strammingen i det hele tatt. Bare trekker skoen rett på foten - og ut å løpe. Enkelt og greit.

Zoot Ultra Tempo 5.0 veier 276 gram på kjøkkenvekta.

God foring, ingen lisser - trå trett inn og løp!

Strammesystemet.

Såle for asfalt og grus.

Gir god støtte og demping uten å virke tung. 

Ordning och reda

Inov8 Baregrip 200

Jeg liker lette, minimalistiske sko - og har klokketro på at det er viktig for å utvikle et naturlig og skadefritt løpesteg. Med slike sko styrkes fotmuskulaturen, kroppen lærer seg til å gjøre et skånsomt fotisett ved landing og akillessena får strukket seg på en naturlig måte. Tror jeg. Jeg tror også at det vil være dumt av meg å løpe 150 km asfalt i uka - uansett om det er i lette sko eller Asics Kayano med oljedempere. Det er jeg nesten helt sikker på. 

Og nå - reklame! Inov8 har kommet kommet med en ny, spennende sko: Inov8 Baregrip 200. Kjøp den her: http://fresk.no/shop/inov8-baregrip-200-622p.html. Skoen markedsføres som en barfotssko for terrenget - og har null høydeforskjell mellom hæl og forfot! Dette er en sko for puristen som ønsker å løpe mest mulig naturlig uten unødig støtdemping eller oppbygning i hælen.

Kort om skoen: Svær lett - ca 200 gram. Myk, fleksibel og tynn såle som lar deg merke terrenget du lander på. Store knotter under gir grep og kan gi en viss demping - men dempingen i denne skoen er helt minimal. Hælkappa er lav og gir lite trykk på akilles-sena. Gir meget god bevegelighet i ankelen. God padding på oversiden gjør skoen behagelig å ha på seg. Dette er en ren terrengsko og har ikke noe på asfalt å gjøre - kommer til å slite ned gummiknottene fortere enn svint.

Testet Inov8 Baregrip 200 på en 13km terrengtur i dag, blanding av terreng, skogssti og grusveg. Rolig sone 1 tempo som restitusjon etter lørdagens 8.6 km lange Viggaløp. Førsteinntrykk: Skoen er lett og minimalistisk. Samme myke gummi i sålen som i Xtalon 212, og gir spikerfeste på vått og sleipt underlag. Har enda ikke sklidd i disse! Skoen gjør meg fokusert på løpeteknikken. Her går det ikke an å lande på hælen. Hofta må frem og skrittene må avpasses for å løpe behagelig. Sålen er tynn og føttene kommer i bra kontakt med underlaget. Gummibeskyttelsen i tåa er en nice touch. Skoen er smal og sitter tett om foten. Løp uten sokker - ble belønnet med en fin blemme på hver stortå. Note to self: Bruk sokker. Bruk sokker. Bruk sokker.

Kommer til å bruke skoen som et treningshjelpemiddel for å styrke fotmuskulatur og legger på noen treningsøkter innimellom. Kan også tenke meg å bruke den på kortere terrengløp. Kanskje opp til 5 km der man løper med bånn pinne i tjue minutter eller deromkring. Og sist men ikke minst - skoen passer glimrende til de som vil prøve seg på barfotløping, og som ønsker seg noe beskyttelse rundt foten.

Sjekk http://fresk.no/shop/inov8-baregrip-200-622p.html

Skolaus?? NOT!!

STOR pakke på vei... med innhold til eget forbruk. Mizuno Wave Ronin 3 som er en "upgrade" fra den gule Ronin 2 som jeg liker godt. Denne gangen i en RASK svart farge. Liker denne godt, har endel demping.

Nike Lunaracer der 2011-upgrademodellen er veldig lik modellen fra 2 år tilbake. Noen som sa upgrade?? Lett og minimal racingsko.

Nike Streak XC er jeg spent på... Kun 160 gram.

Adidas Adizero Adios skal prøves - dette er skoen Haile Gebreselasi satte marathonrekord med.

Og som dødelig terrengvåpen nr 2 (etter Inov8 Xtalon) skal jeg teste Adidas zero Belligerence Spike... 190 gram, 6 x 1 cm pigger pr sko. Stikkord = Redalen og rolig tilvenning.

Power Balance er tull og tøys

Produsenten er nå tvunget til - i Australia - å innrømme at det ikke finnes noe holdbart vitenskapelig bevis for at armbåndet forbedrer styrke, balanse og fleksibilitet. Produsenten innrømmer å ha bedrevet villedende reklame, og kundene får pengene tilbake. Les http://www.powerbalance.com/australia/CA.

Skrev tidligere om Power Balance armbånd her http://endrerud.blogspot.com/2010/02/power-balance.html. Tulleproduktet selges fortsatt i Norge, bl.a. av Intersport. Neppe i lang tid fremover.

Jørgen har ny bestevenn...

Aukland-brødrene har oppdaget Inov-8 X-talon 212. Sjekk http://www.teamxtrapersonell.no/index.php?groupid=1&contentid=1000

Hurra - der sparte vi mye penger ! Hvorfor betale millioner i sponsing når Jørgen reklamerer helt gratis :D Skoene får du til markedets beste pris her....

Rondane 2-dagers

Etter en natt på hytte ved Putten Seter startet Haavard og jeg i rolig tempo på den 5 km lange grusvegen mot Høvringen. Med lett oppakning som kun inneholdt det aller mest nødvendig: skifteklær, en solid matpakke, en neve Snickers og New Energy-sjokolade, litt drikke og en SPOT II GPS meldingssender (se tracket her).

Fra Høvringen fulgte vi stien rake veien nordover i stigende terreng. Terrenget ble mer og mer karrig og tåka lå tungt nedpå der vi passerte Sletthøe (1576m). Her var det en trolsk stemning der vi tidvis bare kunne skimte en eller to varder videre. På nordsiden av Sletthø passerte vi de første snøområdene som kunne forseres uten å synke særlig nedi.

Løypa dreide nordøstover og gikk etterhvert over i flatere terreng og tilslutt falt det nedover mot Skortbekken. Lite bruer i distriktet og det var bare å krysse bekken med vann til anklene. Friskt til å begynne med men det ble fort lunkent igjen. Vi hadde nå vært ute i drøye tre timer og fant ly i ei verkstedbu i steinbruddet under Storrvassberget der vi tvang i oss et par brødskiver hver. Relativt sur vind og tynn løpebekledning gjorde at man fryser bare sekunder etter at man har stoppet å løpe...

Opprinnelig plan var å løpe inn til Grimsdalshytta drøye timen lenger mot nord, før vi satte kursen mot sørvest for å nyte en bedre middag og fasilitetene på Dørålseter. Steinbruddet - Grimsdalshytta - Dørålseter er omlag 8,5 timer i gangfart - ca dobbelt så raskt i løpefart. Etter nesten 3.5 time begynte vi å kjenne kjøret, og valgte å kutte ut Grimsdalshytta til fordel for Haverdalseter som ligger bare 5 km lengre øst.

Som sagt så gjort og vi luntet i rolig joggetempo langs grusveien i retning Haverdalseter. Den lille dalen åpnet seg gradvis, og det var svært så vakkert og vent idet vi skrådde over havnehagen på Haverdalseter og ble tilbudt kaffe og vafler. Jommen hadde de ikke kald Cola også. Er ikke særlig til Cola-drikker, men der og da var det aldeles ok. Polarklokka sa at vi har vært i bevegelse i nesten 4 timer.

Etter rasten fortsatte vi videre østover. Store deler av Haversdalen skulle forseres før vi kan stikke sørover gjennom Dørålsglupen. Vi løp rolig langs Haverdalsåi, måtte gå i de mest kronglete partiene i bjørkeliene. Møtte et parti på 4 turgåere som med dårlig skjult indignasjon betraktet de minimale sekkene våre og ansiktsuttrykkene avslørte skepsis til at vi var riktig vel bevarte. Slike uforutsette samtaler drar opp snitttiden pr kilometer til uakseptable nivåer, og snart var vi på vei igjen. Etterhvert fant vi brua over elva (denne er stri og fullstendig uaktuell å vade) og klatret over.

Dørålsglupen er et trangt skar som forbinder Haversdalen med Dørålsdalen, og skal ta 2.5 timer i gangfart. Vi klarte turen på 1:15 og så snart Dørålseter under oss. Dagsetappe 42 km. DNT er et genialt konsept, og etter dusj (bare 1 tånegl i manko) med forfriskninger kan vi nyte en treretters med enda flere forfriskninger.

Advarsel ved mynttelefonen på Dørålseter

Dagen etter våknet jeg tidlig - kroppen gjør smått vondt på merkelige steder. Kanskje ikke rart etter 6.5 timer i bevegelse dagen før. Det meldte godværet denne dagen lar vente på seg - det er en kald motvind idet vi forlot Dørålseter og fulgte elva Døråla sørvestover. Kroppen kjentes helt ok ut. Etter bare et par kilometer var de tørre og varme skoene en saga blott i en iskald elvekryssing. Vi forlot T-merkede stier for å komme inn Langholet - planen var å klive over øst for Steet og kanskje ta med en topp eller to.

Etter bare en time kjente jeg at venstre kne ikke hang med - en til nå ukjent smerte på utsiden av venstre kne. Begynte å gå for å avlaste kneet, men smerten ble sterkere for hver stopp og forsvant noe når jeg holdt meg i bevegelse. Løping var utelukket. Ikke bra. Vi var fortsatt midt inne i Rondane, og en retur til Dørålseter virket både uheroisk og lite praktisk. Så jeg fortsatte.

Langholet er en uhorvelig lang u-dal som består av stein. I alle størrelser. Hoppet og hinket bortover mens vi så en stein- og snøkledd vegg som sperret dalen i sør. Haavard hadde vært her før og bekreftet at joda - det er der vi skulle over. Kom etterhvert til foten av brattveggen og spiste niste og drakk saft i en ufyselig kald vind før vi startet klyvingen. Måtte etterhvert krabbe på armer og bein for å komme opp på toppen (ca 1800m?). Et kaldt, men vakkert syn møtte oss på toppen der vi fikk se store deler av Rondane i sol.

På sørsiden var det le og mer trivelig, men nedstigningen på sørsiden gikk med museskritt i et stupbratt terreng på et latterlig dårlig underlag av løse steiner og grusmasse. I bunnen måtte vi forsere nok en kilometer med grov kampestein før vi kunne ta oss ut av Kaldbekkbotn og skjære sørvestover i retning av Peer Gynt-hytta. Endelig kom sola også.

Etter 5 km nådde vi Peer Gynt-hytta som dessverre ikke var åpen enda, var kraftig sugen på en god kopp kaffe. Kneet gjorde nå såpass vondt at jeg valgte å ta den korte veien rett vest mot Høvringsvatnet mens Haavard fullførte frem til Putten og hentet bilen. Etter 50 minutter i svært rolig tempo kom jeg frem til Smuksjøster ved Høvringsvatnets bredd. Her ble jeg møtt av kvinner i bunad, og var meget fornøyd med mottagelsen. Etter å ha bukket meg gjennom resepsjonen forsto jeg at det pågikk et bryllup og at presangene på gavebordet ikke var til meg. Kjøpte en forfriskning til trøst og satte meg i solveggen og nøt livet mens jeg ventet på Haavard... Dagsetappe snaut 30 km.

SPOT II fungerte glimrende, og viser gode egenskaper selv i bratt norsk fjellterreng. Klarer stort sett å melde posisjonen hvert 10de minutt. Slekt og venner fulgte med og kunne følge oss gjennom de to dagene. Se kart på http://bit.ly/freskspot2. Det er helt klart en ekstra trygghet å ha en slik enhet med seg i sekken - skulle uhellet være ute så har man en god sjanse til å bli funnet. SPOT II er enkel å bruke, slår på om morgenen (en knapp), aktiverer Track Progress dersom du vil (en annen knapp) og legger den i lomma eller i topplokket på sekken. Lett å betjene - lett å bære. Anbefales!

Alt i alt var dette en meget positiv opplevelse og frister til gjentagelse. Kneet er på bedringens vei - det samme er en sinnsyk stølhet i begge bein - særlig fotbladene. Neste gang blir det noe kortere dagsetapper - og lengre pauser underveis.

Rondane neste

Helgen er avsatt til ekspedisjon i Rondane, der planen er å lunte rolig rundt i fjellheimen i to samfulle dager.  Det blir minimal oppakning, rolig tempo og forhåpentligvis godt vær. Starter fra Putten sæter tenker å dra nordover på fredag i rolig tempo, overnatte på en betjent DNT-hytte (Dørålseter?) med alle fasiliteter og lunte hjemover på lørdag...

Har akkurat tatt inn SPOT på fresk.no, og benytter såklart sjansen til å teste apparatet... SPOT er kort fortalt en liten GPS- med satellittbasert meldingssender som kan fortelle familie og venner at du er i form og har det bra på dine store og mindre ekspedisjoner. En genial duppedings som også inneholder en SOS-knapp. Trykker man på denne knappen vil en alarmsentral i USA prøve å ringe til deg og dine registrerte nød-kontakter. Kan det ikke avkreftes at en nødsituasjon foreligger kontaktes nasjonal redningstjeneste og snart har du en Sea-King hengende over hodet...

SPOT har også Track-modus, og kan oppdaterer posisjonen hvert 10de minutt på et Google map. Følg med i Rondane på denne linken!

Link til produktet på fresk.no

Mizuno Wave Ronin 2

Første økt med Wave Ronin 2, 2010 modell. Vekt 221 gram i størrelse US10. Såle og overdel er kliss lik fjorårets modell, men forskjellen er den nye og RASKERE gulfargen.

Lot skoene løpe fritt fra start på ettermiddagens intervaller, og brukte en halv runde på å tøyle farten. Holdt KRAFTIG tilbake på samtlige drag, men kunne allikevel ikke unngå å havne på snitt 3:32 min/km på 6x1000m.

Mizuno Wave Ronin 2.
NB: Fare for nakkesleng.

Oppløftende distansetest, uklar distanse

Per og jeg gjennomførte distansetest i dag - se hvor langt vi kom på 30 minutter. Løp samme distanse i januar - og har dermed en grei referanse. Varmet opp med rolig jogg ut mot Bråstad, og startet ett minutt foran Per som har tatt formmessige 7-milssteg de siste ukene.

Åpnet de første 3 km på 3:38, 3:39 og 3:37, dette er kjent land og samme løype som vi har løpt 1000-meter intervaller i hele vinter. Løypa faller 50 meter på disse kilometrene, og tidene lyver litt.

De neste 3 km er tøffe med stigning fra Kvisgårdshjørnet og i praksis hele Mustadflåa. Det ser flatt ut, men høydekurven viser at vi et nivå høyere enn starthøyden ved enden av flåa...

Blir tatt igjen av Per rett etter undergangen RV4, overrasket over å ha holdt han bak så lenge. Løper sammen de siste sekundene, han har fortsatt ett minutt til gode og får noen hundremetre ekstra.

Puls og høyde

Løpt distanse på 30 minutter er litt uklar:

• Google Maps viser 7,5 km frem til kryssing under RV4, pluss estimert 250 meter på gangstien langs RV4: Sum 7,75 km.
• Sony Ericson W995 GPS-en viser 7,5 km på displayet
• GPX-fila fra telefonen importert inn i Google Earth viser 7,6 km. Overrasket over hvor unøyaktig GPS-en er, se bilder... Gjetter at feilen i sum utgjør 100-200 meter. Beste anslag på distansen er derfor 7.75 km.
• Det kan se ut som GPSen lagrer ofte når det er store retningsendringer, og skjeldnere når det går rett frem. Velg og bra for å lagre store datamengder - men neppe noe stort issue med dagens lagringskapasitet. Og HELT FEIL når man ser effekten av å miste satelittkontakt i undergangen ved RV4.

Kom cirka 200 m lengre enn i januar som er en skikkelig opptur - snitt 3:52 min/km. Kjente meg sterk og klarte å løpe kontrollert og hardt hele halvtimen. Snitt puls 172.

Rundkjøringa etter Mustad

Raufossvegen/Skolevegen

RV4

Power Balance

Får av og til nyhetsbrev fra Intersport. I dag kom dette tilbudet: "Få bedre balanse med Power Balance armbånd. Dette er et produkt som er basert på holografisk teknologi - noe som reagerer positivt med kroppens egen energi og forbedrer balanse, kraft og fleksibilitet."

Noen i Intersport har mistet grepet.

Stable joggesko og Roclite 312 GTX

Plutselig hadde vi nettbuttikk Mattis og jeg. Og plutselig var vi forhandlere av Inov-8. Med en pall sko på trappa ble det kjapprydding av lagerrom og stabling av esker etter modell og størrelser. Deretter ble treningsiveren for stor og jeg tok runden om Breiskallen og Hunndalen, ca 14 km på litt over en time. Jevnt tempo på fast snødekke, godt å kjenne at Marcialonga endelig er ute av kroppen.

Tenkte jeg skulle presentere de ulike Inov-8 modellene vi har tatt inn – først ute er Roclite 312 GTX. Alle Inov-8 modellenes nummer betyr vekt i gram pr sko i størrelse UK8. Denne røveren veier altså 312 gram. Slett ikke mye for en terrengsko. GTX betyr at skoen er i Goretex. Oppsummert: en lettvekt, vanntett terrengsko!

Overdelen er som sagt i Goretex, der selve membranen er dekket av svart mesh. Overdelen er romslig og høy, med god plass til tærne både i bredde og høyde. Skråbåndene sikrer at skoen griper fast om foten. Skoen er lavt skåret, og gir god bevegelighet i ankelen. Skoen er foret rundt kanten og er komfortabel på foten. Tre reflekslapper oppå tåa skal gjøre sitt for å vekke SMS-tastende, pølsespisende og generelt fjerne bilister...

Sålen er solid og har grove firkantede knotter for maksimalt grep. Selv om sålen er kraftig er den allikevel ganske fleksibel i tåpartiet. Skoen er relativt rotasjonsstiv. Sålematerialet er ”sticky rubber” som sikrer godt grep under våte forhold.

Skoen sitter som støpt på foten, og er middels bred. Med skråbåndene låses foten i skoen og rikker seg ikke en millimeter. Skoen gir god plass til tærne i høyden, en sjelden luksus i dagens minimalistiske modeller!

Skoen passer bra til løping i terreng, på grus og ulendt underlag. Skulle mene at skoen er ganske perfekt på snø og is også – og er en kurant modell å skru pigger i! Og for den bilinteresserte: Roclite 312 GTX kommer også i FERRARI-RØD (selges unntaksvis til mosjonister i aldersbestemte klasser).

Tusenmeterintervaller!

Ny økt med løpeintervaller, ikke snøfritt på stadion så det ble tusenmetre ut mot Bråstad og tilbake. Helt på grensen med minus 15 grader. Litt kluss med klokka, men hadde tidene 3:32, 3:58, 3:46, 3:39, 3:30 og 3:17; snitt 3:37. Tilsynelatende ujevne tider, men det er endel stigning første halvpart, ca 50 meter. Løp samme trase rett før jul med snitt 3:42 og hadde "taket" på Per. I dag var det omvendt, virkelig moro å se fremgangen hans!

På vei hjem ble det en sving innom postkontoret for å hente joggesko bestilt fra USA før jul. I tillegg til et års forbruk av Mizuno Ronin 2 er jeg nå lykkelig eier av et par Saucony Grid Type A3. Kun 196 gram (30 gram lettere enn Ronin), sitter som støpt og har "Kiss this" på sålen!

Kiss this!

Vel skal det løpes først, men disse skoa er så raske at jeg fikk nakkesleng bare ved å tråkke rundt på kjøkkengulvet!