Langtur

Mens resten av verden hutret under pledd eller spylte nedgrisede sykler etter lørdagens regnfylte Birkebeinerritt, valgte undertegnede å ta joggeskoene fatt. Planen var en rolig og lang tur i varierende terreng.

Løp starten på Vinds klassiske 13 km, men valgte å stikke over RV4 ved Breiskallen og løpe i retning Skumsjøen. Litt mer asfalt enn jeg hadde planlagt. Fortsatte rundt Skumsjøen på grusvei, løp samme trase som på klassikeren "Skumsjøen Rundt" som går av stabelen senere i høst. På veiens høyeste punkt regnet det vannrett og jeg ble bekymret om mobilen ville overleve turen.

Fryktelig sliten rundt 3 timer/30 km - selv om tempoet var lavt hele veien. Kom hjem etter ca 3:45 og 35.5 km totalt. Ble momentant iskald - og slet meg gjennom dusjen og inn i to lag med ull. Litt drikke og mat hjalp på.

Har begynt å bruke Garmin Forerunner 310XT - en riktig fin gadget! Se kartet under...

Trollveggen Triathlon 2010

”3..2..1... GÅÅÅ!”. De første deltagerne stuper ut i vannet fra brygga i Åndalsnes og jeg tripper med mølja ut for bryggekanten. Vannet er mørkt og kaldt da jeg tar de første crawltakene ut mot den gule bøya et par hundre meter ute i Isfjorden. Gule bøyer - og gule badehetter. Må stadig ta peiling for å sjekke at jeg ikke følger en villfaren badehette... Første del av løypa var 2 x 600 m svømming og vannet var i følge arrangøren 12 grader – men det kjentes varmere.

 Start

Trollveggen Triathlon ble startet i 2009 med Richard Merlid som drivkraft. Med svømming i Isfjorden, sykling opp nasjonalklenodiet Trollstigen og løping opp Stabbeskaret til toppen av Trollveggen. I 2009 ble løpet avholdt i et fantastisk vær med om lag 25 deltagere, i år hadde den eksplosive triathlon-interessen medført at løpet var fulltegnet i april med 100 deltagere!

Opp fra vannet

Det regnet tidvis friskt i timen før start, og det ble besluttet at det skulle benyttes alternativ løpstrase på asfalten i retning Valldal i stedet for å løpe i terrenget opp til Stabbeskaret. 5 meter sikt på fjellet ville gjøre det uforsvarlig å trekke tynnkledde triatleter til fjells selv om arrangøren hadde gjort et stort arbeid med merking av løypa med plastbånd og skilt. Denne beslutningen støttes fullt ut.

Mine treningsforberedelser i forhold til triatlon har vært svært mangelfulle på både svømming og sykkel i år, men jeg synes svømmingen gikk ganske greit. Etter å ha rundet andre bøye var jeg snart oppe på kaia for å gjøre den obligatoriske vendingen før andre runde av svømmingen. Andre runde gikk også greit, selv om manglende svømmetrening gjorde nakke og skuldre rimelig ømme mot slutten. Kom opp av vannet etter 26 minutter.

Ut fra T1

Kom greit i gang på sykkeletappen, som er totalt 22 km fordelt på 12 relativt flate kilometer - opp mot 10 % stigning på mila opp Trollstigen. Været bedret seg raskt og vi hadde en del sol første halvdel. Sliter med giringen når det begynner å bli skikkelig bratt. Vekslet mellom å sitte og stå for å få variasjon oppover bakken… Bilister og bussjåfører var hensynsfulle og gav oss god plass på vei oppover. Etter hvert syklet vi opp i tåka og temperaturen sank merkbart. Holdt følge med en Oslofjording opp hele Trollstigen der vi sakte men sikkert passerte kilometersmarkeringene. Snart er vi oppe på toppen og blir møtt av mannskaper som tok syklene og gav oss T2-kassa med joggeskoene!

Skiftet raskt (?) til joggesko og tok med en drikkeflaske ut på løpeetappen. Oslofjordingen og en blå singlet jeg passerte like før T2 hadde vært enda raskere og lå plutselig noen meter foran. Bena var helt stive og vonde og de første 2-3 kilometerne var aldeles absurde. Passerte sakte men sikkert de forannevnte konkurrenter på vei til veiens høyeste punkt etter ca 2.5 km. Deretter gikk det bratt nedover til vending 5 km. Nå kjentes bena noe bedre, og jeg kunne øke tempoet noe på returen mot mål. Været letnet og vi får glimt av de fantastiske fjellene rundt oss. Passerte et antall løpere på vei inn, og det er deilig å kjenne at løpesteget kommer tilbake mot slutten av løpet.

Kommer i mål på ca 2:25, har ikke sett resultatlister eller splittider enda, men tipper jeg havnet sånn midt på treet. Og så fikk vi Cola og hveteboller etter målpassering. Himmelsk!

Trollveggen Triathlon er utfordrende, gøy og spennende! Anbefales!

Resultater:
1. Eirik Ravnan 1.48.43
2. Øyvind Johanessen 1.53.36
3. Håkon Johanessen 1.53.46
4. Mikael Iden 1.55.58
5. Lars Haugan 2.07.26
6. Lasse Rypdal 2.11.52
7. Stefan Erath 2.12.05
8. Gustav Iden 2.16.23
9. Øyvind Chr. Rohn 2.16.42
10. Øyvind Slørdahl 2.17.15

11. Marthe 2.19.47
12. Torodd Lybeck 2.19.51
13. Matthew Rix Whiting 2.20.12
14. Runar Brøste 2.21.36
15. Morten Jystad 2.22.25
16. Ronnie Lyng Sneisen 2.22.42
17. Svenn-Ivar Svendsen 2.22.54
18. Torstein Stokkenes 2.23.16
19. Christian Buer 2.23.47
20. Maartin Boting 2.24.24

21. Finn Thorer Kjos 2.24.59
22. Kaj-Andre Sæther Døving 2.25.08
23. Jan Olav Endrerud 2.25.16
24. Martin Kristiseter 2.25.28
25. Sigurd Bakke 2.26.40
26. Øyvind Skare Kristoffersen 2.26.50
27. Tore Klokk 2.26.51
28. Kåre Gunnar Bakke 2.27.55
29. Geir Iden 2.28.24
30. Kristian Schiander 2.28.46

31. Titus Fossgard-Moser 2.29.31
32. Henrik Litland 2.29.53
33. Eigil Holst 2.30.02
34. Tor-Johannes Stray Slørdahl 2.30.22
35. Annie Ristebråten 2.30.42
36. Anette Racer-Fart 2.32.58
37. Anne Katrine Gamre 2.33.39
38. Ole Johan Sæther 2.34.33
39. Espen Digernes 2.35.42
40. Jan Ketil Vinnes 2.35.46

41. Tom Erik Heimen 2.37.44
42. Lars Kavli 2.39.01
43. Ann-Kristin Lien 2.41.27
44. Jon Asle Døving 2.41.27
45. Marius Brun Haugen 2.43.09
46. Rolf Kleppestø 2.44.47
47. Geir-Erik Myhrvold 2.48.10
48. Sjaak Stevens 2.51.24
49. Amund Amundsen 2.51.29
50. Ole Lillevik 2.52.26

51. Magnus Årøen 2.52.26
52. Leif Kylling 2.55.32
53. Ingrid Ravnan 2.55.40
54. Cathrine C. Mediaas 2.57.57
55. Ole Kristian Brattli 2.59.05
56. Morten Brandvold 3.00.18
57. Eirik Kavli 3.00.27
58. Nina Olsen Sørensen 3.01.57
59. Amund Frislie 3.03.40
60. Stian Pettersen 3.10.33

61. Espen Pettersen 3.10.34
62. Kristian Kleiven 3.14.55
63. Helle Lorentzen 3.15.24
64. Klas Vangen 3.24.55
65. Jakob Lieng Jakobsen 3.29.34

Yasso 800

Bart Yasso er ikke hvem som helst. Han har løpt utallige maraton og ultramaraton på flere kontinenter, har fullført 5 Ironman, deltatt i Badwater ultramaraton (217 km fra Death Valley til Mt Whitney i juli temperaturer opp mot 55 grader). Han jobber til daglig i Runners World.

Bart har kommet opp med Yasso 800. Yasso 800 er både en variant av intervalltrening OG gir en prediksjon på maraton slutt-tid! Hvordan?

La oss si du sikter mot en maraton sluttid på 2 timer og 50 minutter. Treningen skal da bygges opp slik at man blir i stand til å løpe 10 stk 800 meters drag på 2 min 50 sek (Rundetid 1 min 25 sek). I mellom dragene jogger man rolig like lenge som draget varte - dvs 2 min 50 sek.

Er målet 3 timer og 30 minutter? Løp da 800m på 3 min 30 sek. Jogg rolig i 3 min 30 sek og repeter så mange ganger du klarer. Den dagen du klarer 10 stykker så vet du at motoren er på plass! 4 timer blank: 4 min drag, 4 min rolig jogg. Osv.

Bart anbefaler Yasso 800 en gang i uken, resten av dagene går det i spesifikk maratontrening med langturer i helgene, og plenty med rolige løpeturer. Masser skriverier på nettet om dette - mange har tydeligvis tro på Yasso 800!

Har ikke prøvd selv...

Intervalltrening tirsdag 6 juli

Oppmøte på stadion kl 17, løper intervaller!

1048 dager uten røyk

21 august 2007 var siste dag med røyk for min del og jeg kan i dag feire min 1.048 røykfrie dag! Begynte å røyke sent i livet, under innspurten med diplomoppgaven på NTH! Forbruket økte gradvis over årene og de siste par årene gikk det med en 20-pakning daglig. Nikotin er en sterk gift, sterkere enn de fleste ikke-røykere kan ane.

Røykeslutten gikk greit ved bruk av røykestopp-pillen Champix - men likte ikke zombie-effekten pillene hadde på meg. Kuttet ut pillene etter noen dager, og lenge før foreskreven kur var fullført. Men var kommet over kneiken og røykesuget ble gradvis borte...

Hadde tenkt å markere røykfrie dag 1000 med et blogginnlegg 17 mai, men det kokte vekk i kålen. Aldri for sent å feire - HURRA!

Rondane 2-dagers

Etter en natt på hytte ved Putten Seter startet Haavard og jeg i rolig tempo på den 5 km lange grusvegen mot Høvringen. Med lett oppakning som kun inneholdt det aller mest nødvendig: skifteklær, en solid matpakke, en neve Snickers og New Energy-sjokolade, litt drikke og en SPOT II GPS meldingssender (se tracket her).

Fra Høvringen fulgte vi stien rake veien nordover i stigende terreng. Terrenget ble mer og mer karrig og tåka lå tungt nedpå der vi passerte Sletthøe (1576m). Her var det en trolsk stemning der vi tidvis bare kunne skimte en eller to varder videre. På nordsiden av Sletthø passerte vi de første snøområdene som kunne forseres uten å synke særlig nedi.

Løypa dreide nordøstover og gikk etterhvert over i flatere terreng og tilslutt falt det nedover mot Skortbekken. Lite bruer i distriktet og det var bare å krysse bekken med vann til anklene. Friskt til å begynne med men det ble fort lunkent igjen. Vi hadde nå vært ute i drøye tre timer og fant ly i ei verkstedbu i steinbruddet under Storrvassberget der vi tvang i oss et par brødskiver hver. Relativt sur vind og tynn løpebekledning gjorde at man fryser bare sekunder etter at man har stoppet å løpe...

Opprinnelig plan var å løpe inn til Grimsdalshytta drøye timen lenger mot nord, før vi satte kursen mot sørvest for å nyte en bedre middag og fasilitetene på Dørålseter. Steinbruddet - Grimsdalshytta - Dørålseter er omlag 8,5 timer i gangfart - ca dobbelt så raskt i løpefart. Etter nesten 3.5 time begynte vi å kjenne kjøret, og valgte å kutte ut Grimsdalshytta til fordel for Haverdalseter som ligger bare 5 km lengre øst.

Som sagt så gjort og vi luntet i rolig joggetempo langs grusveien i retning Haverdalseter. Den lille dalen åpnet seg gradvis, og det var svært så vakkert og vent idet vi skrådde over havnehagen på Haverdalseter og ble tilbudt kaffe og vafler. Jommen hadde de ikke kald Cola også. Er ikke særlig til Cola-drikker, men der og da var det aldeles ok. Polarklokka sa at vi har vært i bevegelse i nesten 4 timer.

Etter rasten fortsatte vi videre østover. Store deler av Haversdalen skulle forseres før vi kan stikke sørover gjennom Dørålsglupen. Vi løp rolig langs Haverdalsåi, måtte gå i de mest kronglete partiene i bjørkeliene. Møtte et parti på 4 turgåere som med dårlig skjult indignasjon betraktet de minimale sekkene våre og ansiktsuttrykkene avslørte skepsis til at vi var riktig vel bevarte. Slike uforutsette samtaler drar opp snitttiden pr kilometer til uakseptable nivåer, og snart var vi på vei igjen. Etterhvert fant vi brua over elva (denne er stri og fullstendig uaktuell å vade) og klatret over.

Dørålsglupen er et trangt skar som forbinder Haversdalen med Dørålsdalen, og skal ta 2.5 timer i gangfart. Vi klarte turen på 1:15 og så snart Dørålseter under oss. Dagsetappe 42 km. DNT er et genialt konsept, og etter dusj (bare 1 tånegl i manko) med forfriskninger kan vi nyte en treretters med enda flere forfriskninger.

Advarsel ved mynttelefonen på Dørålseter

Dagen etter våknet jeg tidlig - kroppen gjør smått vondt på merkelige steder. Kanskje ikke rart etter 6.5 timer i bevegelse dagen før. Det meldte godværet denne dagen lar vente på seg - det er en kald motvind idet vi forlot Dørålseter og fulgte elva Døråla sørvestover. Kroppen kjentes helt ok ut. Etter bare et par kilometer var de tørre og varme skoene en saga blott i en iskald elvekryssing. Vi forlot T-merkede stier for å komme inn Langholet - planen var å klive over øst for Steet og kanskje ta med en topp eller to.

Etter bare en time kjente jeg at venstre kne ikke hang med - en til nå ukjent smerte på utsiden av venstre kne. Begynte å gå for å avlaste kneet, men smerten ble sterkere for hver stopp og forsvant noe når jeg holdt meg i bevegelse. Løping var utelukket. Ikke bra. Vi var fortsatt midt inne i Rondane, og en retur til Dørålseter virket både uheroisk og lite praktisk. Så jeg fortsatte.

Langholet er en uhorvelig lang u-dal som består av stein. I alle størrelser. Hoppet og hinket bortover mens vi så en stein- og snøkledd vegg som sperret dalen i sør. Haavard hadde vært her før og bekreftet at joda - det er der vi skulle over. Kom etterhvert til foten av brattveggen og spiste niste og drakk saft i en ufyselig kald vind før vi startet klyvingen. Måtte etterhvert krabbe på armer og bein for å komme opp på toppen (ca 1800m?). Et kaldt, men vakkert syn møtte oss på toppen der vi fikk se store deler av Rondane i sol.

På sørsiden var det le og mer trivelig, men nedstigningen på sørsiden gikk med museskritt i et stupbratt terreng på et latterlig dårlig underlag av løse steiner og grusmasse. I bunnen måtte vi forsere nok en kilometer med grov kampestein før vi kunne ta oss ut av Kaldbekkbotn og skjære sørvestover i retning av Peer Gynt-hytta. Endelig kom sola også.

Etter 5 km nådde vi Peer Gynt-hytta som dessverre ikke var åpen enda, var kraftig sugen på en god kopp kaffe. Kneet gjorde nå såpass vondt at jeg valgte å ta den korte veien rett vest mot Høvringsvatnet mens Haavard fullførte frem til Putten og hentet bilen. Etter 50 minutter i svært rolig tempo kom jeg frem til Smuksjøster ved Høvringsvatnets bredd. Her ble jeg møtt av kvinner i bunad, og var meget fornøyd med mottagelsen. Etter å ha bukket meg gjennom resepsjonen forsto jeg at det pågikk et bryllup og at presangene på gavebordet ikke var til meg. Kjøpte en forfriskning til trøst og satte meg i solveggen og nøt livet mens jeg ventet på Haavard... Dagsetappe snaut 30 km.

SPOT II fungerte glimrende, og viser gode egenskaper selv i bratt norsk fjellterreng. Klarer stort sett å melde posisjonen hvert 10de minutt. Slekt og venner fulgte med og kunne følge oss gjennom de to dagene. Se kart på http://bit.ly/freskspot2. Det er helt klart en ekstra trygghet å ha en slik enhet med seg i sekken - skulle uhellet være ute så har man en god sjanse til å bli funnet. SPOT II er enkel å bruke, slår på om morgenen (en knapp), aktiverer Track Progress dersom du vil (en annen knapp) og legger den i lomma eller i topplokket på sekken. Lett å betjene - lett å bære. Anbefales!

Alt i alt var dette en meget positiv opplevelse og frister til gjentagelse. Kneet er på bedringens vei - det samme er en sinnsyk stølhet i begge bein - særlig fotbladene. Neste gang blir det noe kortere dagsetapper - og lengre pauser underveis.

Rondane neste

Helgen er avsatt til ekspedisjon i Rondane, der planen er å lunte rolig rundt i fjellheimen i to samfulle dager.  Det blir minimal oppakning, rolig tempo og forhåpentligvis godt vær. Starter fra Putten sæter tenker å dra nordover på fredag i rolig tempo, overnatte på en betjent DNT-hytte (Dørålseter?) med alle fasiliteter og lunte hjemover på lørdag...

Har akkurat tatt inn SPOT på fresk.no, og benytter såklart sjansen til å teste apparatet... SPOT er kort fortalt en liten GPS- med satellittbasert meldingssender som kan fortelle familie og venner at du er i form og har det bra på dine store og mindre ekspedisjoner. En genial duppedings som også inneholder en SOS-knapp. Trykker man på denne knappen vil en alarmsentral i USA prøve å ringe til deg og dine registrerte nød-kontakter. Kan det ikke avkreftes at en nødsituasjon foreligger kontaktes nasjonal redningstjeneste og snart har du en Sea-King hengende over hodet...

SPOT har også Track-modus, og kan oppdaterer posisjonen hvert 10de minutt på et Google map. Følg med i Rondane på denne linken!

Link til produktet på fresk.no