Debut på maraton

Det var med en god del spenning jeg tidligere i år meldte overgang fra halvdistanse til full maraton under årets Oslo Maraton. Jeg har ikke løpt forferdelig mange lange turer, men jeg har løpt nok til å skjønne at det skjer ting med kroppen etter 25 kilometer eller 3 timer eller hvordan man nå velger å se på det. Det var derfor en ydmyk løper som ikledde seg Gjøvikbanens kollektivtilbud og raklet nedover Hadeland på morgenkvisten.

På festningen var det fullt kaos allerede klokka ti, men fikk pløyd meg igjennom hordene og bemektiget meg startnummerkonvolutt, og offisiell t-skjorte som denne gangen var i nesten passe størrelse. Jeeey. Litt lunken jogging rundt omkring for å varme opp, og snart gikk startskuddet fra et våpen som nok kunne lage et manne-stort høl i skonnerten din hvis du var på feil sted til feil tid i gamle dager. Trangt om saligheten i starten, men etter noen hundre meter var det mulig å se bena sine.

Traff på Rolf B og Dorte F etter en drøy kilometer, Rolf hadde planer om å bli tatt igjen av 3:00-timers gruppa og prøve å henge på. Ikke så mye å si om løpet de første 21 km, prøvde å løpe lett og billig, men hadde ikke en kjempelett følelse i kroppen etter 21 km. Ser stadig snurten av Ingrid Kristansen som er overalt i løypa og heier frem ALLE! Imponerende og hyggelig.

Ut på neste runde begynner tider og hendelser å bli litt uklart for meg, men begynner selvfølgelig å kjenne kjøret. Finner litt energi frem mot 25 km, men så blir det gradvis tyngre. Foresvever meg at jeg løp ganske bra utover mot Skøyen, men splittidene tyder ikke på det egentlig. Tar drikke under brua på Skøyen (ja, det VAR drikkestasjon der), men sliter med å komme i gang igjen.

På ca 38 km hører jeg noe mumling bak meg, og Rolf B durer forbi i god fart. Gjør et fånyttes forsøk på å henge på men, bena er aldeles ferdige.

Kommer meg i mål på 3:06:22. Jeg drømmer om sub 3 timer, men syns at dette er et anstendig resultat på debuten. Bena er mos såklart, men ikke verre enn at jeg var selvgående ned til Oslo S. Måtte av med skoene til mine tog-medpassasjerers glede og undring - en stor, underlig blodblemme åpenbarte seg på venstre tå. En slik har jeg ikke sett før!

Må ha noen dager på å reflektere over opplevelsen, men ser ikke bort fra at det blir flere slike... ikke minst New York Marathon i begynnelsen av november!

Så - hvordan gikk det med gjettekonkurransen vår? Resultatene er som følger:

Per B  1:17:17 (halv)
Rune K 2:46:37 (hel)
Jan O  3:06:22 (-"-)

... noe som summert og kontrollregnet skulle bli 7:10:16. Settar tipset 07:10:25 og bommet med fattige 9 sekunder! VI GRATULERER!!!