10-20k (5) 10k (7) fellestreninger (16) halvmara (9) kalender (5) langtur (28) løping (139) maraton (3) race (79) resultater (8) runnersno (51) ski (23) snøkuten (15) sub10k (20) sykkel (16) triathlon (31) utstyr (14)

søndag 21. juni 2015

Haglunds hæl og opptrening

Skriver litt om hælproblemer og veien mot å løpe smertefritt igjen:

Bakgrunn

Vinteren 2012-2013 var jeg i kjempeform med Snøkuten i januar som høydepunkt. I februar skulle jeg gjenta suksessen, men merket smerter i akilles etter et par kilometer under løpet - underlaget var kram og ruglete snø som gav foten mange rare vinkler. Jeg stanset ikke - men fortsatte. Svært smertefullt i dagene etterpå.

Etter dette har jeg hatt både gode og mindre gode perioder. Å heve hælen med korkinnlegg har fungert bra. Jeg har fått massasje og trykkbølgebehandling. Kiropraktorbehandling. Røntgen og MR. Smerten har lokalisert seg øverst på hælbeinet, i overgang til akilles. Noen ganger har akilles også vært betent.

Raske intervaller i 3:30-fart eller raskere har vært klart provoserende på smerten. Derimot har ikke bakkeintervaller vært spesielt provoserende.

Røntgen og MR

Da jeg høsten 2014 hadde en smertefull periode fikk jeg tatt både røntgen og MR-bilder på hhv Gjøvik Sykehus og Curato Røntgen. Her var konklusjonen:
  • Achillessenen er lett fortykket. Ingen tegn til ruptur. 
  • Beskjedne tendinoseforandringer i senen (dvs betennelse)
  • Mulig bursitt (betennelse i slimposer)
Tok en lengre periode uten hard løping, og problemene avtok. Fikk løpt gode intervalløkter ned mot 3:20 fart på nyåret 2015.

Økende problemer våren 2015

De siste månedene har problemene blitt større. Har kuttet helt ut løping, bortsett fra minimale, små forsøk med mange dagers mellomrom.

Belastning på hælen under bilkjøring har blitt vondere (sitter med hælen i gulvet og betjener pedalene). Løping har rett og slett ikke vært mulig.

Konsultasjon Nimi

I slutten av mai fikk jeg time på Nimi, og tok med bildene fra røntgen og MR. Ortopeden var rimelig sikker i sin sak: dette var Haglunds hæl, og han kunne i tillegg se en liten avrivning i akillessenen i høyre fot.

Haglunds Hæl (Haglunds Deformity) er bein/bruskdannelse på hælbeinet, og som irriterer akillessenen og/eller slimposene (bursa) som beskytter akillessenen.

Det var en svak mulighet for at jeg kunne bli bedre uten kirugi, ved å kutte helt ut løping. Som jeg sa - det er ikke svar på oppgaven. Første ledige time var allerede 8 juni, og etter et par dagers betenkningstid slo jeg til.

Konsekvens: Sommerens konkurranser ryker, inkludert OXTRI og Trollveggen. Det er surt, men slik situasjonen er vet jeg ikke om jeg klarer å gjennomføre et maraton. I verste fall ryker akilles eller noe annet.

8 Juni: Operasjon og Uke 1.

Møtte opp på Nimi kl 12:00 som avtalt med følge. Hadde medisiner som jeg fikk resept på i posten før operasjonen. Arcoxia og Paracet. Tok 2 x 500 mg Paracet to timer før møtetidspunktet.

Hadde også med krykker,  Man kan ikke kjøre selv etterpå. Det ble  et par timer venting i sykehussenga, men litt før kl 14:00 satte de igang. Ble lagt på operasjonsbordet, på mage, fikk full narkose og husker ingenting før jeg våknet med foten i bandasje en time senere.

Følgende var gjort:
  • Hælbein justert
  • Fjerne betente bursa/slimposer (disse skal visstnok erstatte seg selv)
  • Satt inn sting i akilles
  • Inngrepet ble gjennomført uten at akillessenen måtte løsnes fra hælbeinet - veldig positivt, dette reduserer restitusjonstida dramatisk!
Ble liggende i senga halvannen time før jeg ble sendt hjem med foten i en ankelskinne - en "walker". Denne gir foten god beskyttelse. Sover med den på.

Fortsatte å ta 2 x 500 mg Paracet med 6 timer mellomrom.



O + 1

Våknet etter en grei natt, ikke smerter. Gikk en liten tur med krykkene, det går fryktelig sakte! Venter på at smertene skal sette inn, men dette skjer ikke. Utpå kvelden merker jeg ørlitt smerte, men ikke mer enn 2-3 av 10 dersom 0 er ingen smerte og 10 er uutholdelig. Dusjer med foten i plastpose/tape.

O + 2

Mindre smerte. Ellers kopi av gårsdagen. Litt hoven fot, godt å holde foten høyt.

O + 3

Har møte i Oslo, tar toget inn. Går greit. Hoven fot, må holde den hevet.

O + 4

Tar en tur innom jobb. Hoven. 45 min visp på sykkelen på kvelden med foten i walker. Trår med pedalen plassert rett foran hælen, dette gjør belastningen helt minimal.
Walker


O + 5


Lang, rolig sykkeltur på 4 timer. Foten begynner å bli "gul og blå" på begge sider, som forventet iht kirurg. Ingen smerte, kutter ut Paracet.

Tar av bandasjen for å inspisere, får litt "sjokk" når jeg ser størrelsen på såret. 10 sting. Eventuelle tanker om å fjerne sting før tida blir umiddelbart skrinlagt.


O + 6

Rolig sykkeltur på 2.5 timer. Stoler nok på foten til å gå uten krykker.


15 Juni: Uke 2

O + 7

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 8

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 9

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 10

Lang jobbedag med sosialt på kvelden uten mulighet til å løfte foten. Slitsomt, hovne bein.

O + 11

Fjerner bandasje, såret ser fint og tørt ut. Dusjer uten å dekke såret.

O + 12

Spaserer litt på stuegulvet uten walker. Ømt, tør ikke belaste. Walker på igjen. Syklet rolig 2:15. Foten er mindre hoven nå, kan se blodårene på foten som normalt.

O + 13

Syklet rolig 2:30. Såret ser bedre ut i dag. Gul/blå fargene har gått noe tilbake.


22 Juni: Uke 3

O + 14

Fjernet sting, forsterket med 3 strips over såret for sikkerhets skyld. Første sykkeltur uten walker, i sykkelsko to størrelser for store. Rart til å begynne med. Sitter på setet hele tiden, aldri opp å stå. Høy kadens, lav belastning. 1t 50min, 46 km.

O + 15

Første svømmeøkt. 3000m på 1:09. Stivt og rart i ankelen, bedre bevegelighet etterhvert. Ingen fraspark med høyrefoten! Walker hele dagen.

lørdag 28. desember 2013

Dalborgløpet 2013 - romjulstrim på Gjøviks tak

Dalborgløpet ved Gjøvik hadde 5 års jubileum i år, og denne gangen med deltagerrekord! Hele 17 stykker var med på årets romjulstrim, i greie - om enn noe glatte løpsforhold.

Løypa er 5 km lang, og går på snø- og isdekket vei over Dalborgen - på Gjøviks tak. Terrenget er lett kupert. Løypa snur etter 2.5 km, og følger samme vei tilbake. Løyperekorden er på 17:17, og ble satt av Tor Atle Fuglerud i 2010.

Årets vinner - som i fjor - ble Inge Kristoffersen, fattige 3 sekunder bak løyperekorden. Annvor Sletvold var eneste kvinnelige deltager.

Link til Dalborgløpet på Vind ILs nettsider: http://vindil.no/portal/public/showContentCategory.do?id=18561


Bjørn Bakkelund er trofast deltager på lokale trimløp.

søndag 29. september 2013

Sykkeltur Pisa - Rijeka

Dag 1: Pisa - Volterra. Landet 12:30 og på veien en time senere. 22ish varmegrader og Toscana på sitt beste. 55 flate kilometer og så ei mil bratt oppover til Volterra. Middag på La Vecchia Lira. Klar for lang dag morgen...

Dag 2: Volterra - Sansepolcro 150 km. Tøff dag der vi forserte 2100 høydemetre. Et par av bakkene så bratte at jeg vurderte å gå av sykkelen. En av deltagerne meldte forfall i første motbakke pga medical og tok taxi frem, helt ok da hotell var booket og klart da vi kom til Sansapolcro. Fikk vondt kne på slutten, uutholdelig å sitte på setet og trå, må få justert setet... Men for et fantastisk landskap!!! Toscana er utrolig vakkert. I morgen får vi en kort, men bratt etappe til San Marino... Nå mat (tipper det blir lasagne i kveld også)

Dag 3: Kort dag, 85 km og 1350 høydemetre fra Sansepolcro til San Marino. Dagen startet med en seig bakke opp til 900 m høyde. Slak nedoverbakke over 55 kilometer på baksiden! Så var det bakkespurt opp til San Marino, 550 meter bratt mot byen på toppen av fjellet! Øyvind vant, jeg nr 2. Utrolig fint i San Marino. God mat. Bratt. Utsikt overalt.

Dag 4: Kjølig morgen i San Marino da vi snirklet oss ned de bratte hårnålssvingene og gjorde unna de to milene mot Rimini. Skar nordover før bygrensen, unngikk morgenrushet og dunket nordover. Varmen kom med sola. Lunch i Ravenna, der jeg fikk kjøpt nytt kjede, det gamle var blitt ganske slarkete og røk for et par dager siden. 35€ ferdig montert. Mer enn tredve grader pluss mens vi tråkket videre nordover. Dro 5 km hver og så fikk vi en god hvil bakerst i toget. 5:45 på setet i dag, 173 km. Chioggia er Venezia i miniatyr, smale kanaler med venezianske bruer. Italiensk iskrem og kald øl.

Dag 5: Hotellet i Chioggio serverte ikke frokost, så det ble espresso doppio og croissant på en bar rundt hjørnet. Tok ferje mot Venezia og måtte sykle et par strekk før vi kunne ta det siste hoppet over til Markusplassen. Et par timer sightseeing i Venezia er mer enn nok, og snart forlot vi Lido på sykkelsetet. Fin rytme i kjeden, vi er tre som drar i front fem kilometer om gangen. 33 km/t ser ut til å være en fart alle henger med. Kl 18 kom vi til Lignano, en av de store feriebyene i Nord-Italia. Men nå er alt enten stengt eller i ferd med å stenge for vinteren. 110 km i dag. Begynner å bli litt sliten...

Dag 6: Mye banking langs motorvei i dag, 95 flate kilometere fra Lignano til Trieste der vi spiste lunch. Så befant vi oss noen kilometer på en vei der syklister strengt tatt ikke har noe å gjøre før vi klatret opp i de Slovenske fjellene. Slovenia har klart å karre til seg et par mil med kystlinje langs Adriaterhavet, men vi fikk vel egentlig ikke noe godt inntrykk av landet det vi krysset landstripa på tvers. Passkontrollen inn i Kroatia gikk fint, men jeg dundret rett igjennom tollen i god tro mens de andre gutta måtte vise pass og forklare seg Nå har vi havnet i Buzet, en liten by inni landet. Blir spennende å prøve kroatisk mat! 143 km i dag, 715 høydemetre.

Dag 7: Vet ikke om det var klokkeren i Buzet eller bikkja hans som sto opp først i dag, men klokka 6 var ihvertfall begge i full sving med å vekke hele byen. Frokosten var litt mer spinkel enn den italienske, men absolutt tilstrekkelig for sultne syklister. Halv ni startet vi klatringen over toppene som lå mellom oss og ferjeleiet i Brestov 55 km unna. Plutselig befant vi oss midt i løypa til Rally Croatia, men fikk under tvil kjøre et par kilometer på løypa (vi kom en halvtime før veien ble stengt) før vi skar sørover. Vi rakk ferja med et kvarters margin. Øya Cres er en langstrakt affære som har blitt stor på turisme. Helt i sør ligger Mali Losnij som virkelig er en perle i Adriaterhavet. 5:45 på setet i dag, 139 km og 1940 høydemetre. Kun en dag igjen, i morgen sykler vi inn til Rijeka.

Dag 8: Finale: Mali Losinj - Rijeka. Endelig fremme etter 1021 kilometer på 8 dager. Dagen startet med veldig god frokost på Hotel Apoksiomen i Mali Losnij. Grått vær med veldig klam luft. Dagen preget av at det var siste dag, med vel høy hastighet på enkelte strekninger. Alle er slitne etter lange dager på sykkelsetet. Dagens etappe var på 124 km og 1720 høydemetre, mye opp og ned. Godt å være fremme i Rijeka. Har akkurat pakket syklene i esker vi hadde sendt ned på forhånd. Vi er fornøyd med en super tur, og at vi har unngått uhell av noe slag!

Dette er en super måte å oppleve Europa på! Med en liten sekk med litt ekstra klær, tannbørste og kredittkort får man en frihet til å oppleve ting på en helt spesiell måte. Anbefales!

torsdag 19. september 2013

Fra Pisa til Rijeka

Høstens sykkeleventyr:

Fra Pisa i Italia til Rijeka i Kroatia.

Starter på lørdag, og skal bruke 8 dager på turen.


Cirka rute: http://goo.gl/maps/6QNZZ

søndag 25. august 2013

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon 2013

Årets store utfordring skulle bli AXTRI 17 august. Dette er en halv Ironman-distanse i ekstrem-kategorien. Konkurransen ble raskt fulltegnet på høsten i fjor. Men det var ikke før bilturen til Åndalsnes og Trollveggen at Hubert fikk meg til å innse at denne konkurransen faktisk er knalltøff. Noen mener at AXTRI er nesten like tøff som Norseman - nesten like mange høydemetre men bare halvparten så langt.

På vei opp steinura i Aurlandsdalen.
Foto: Kjell-Eirik Irgens Henanger
Flere bilder på Flickr
Nåvel. Sykkeltreningen ble intensivert og volumet jekket opp et par hakk i ukene før konkurransen. Var mannskap for Øyvind under Norseman, og fikk syklet et par bra turer denne helga; fra Eidfjord opp Måbødalen og til Dyranut på fredagen før racet, og fra Gaustadblikk hotell og til Geilo der jeg hadde bilen på søndagen.

Fredag før Norseman: treningstur opp Måbødalen.
Foto: Jan Olav Endrerud

Lite poeng med temposykkel i en sykkelløype som går rett til himmels, så det måtte bli Merida landeveissykkelen. Fikk låne ultralette DT Swiss hjul fra Jan Olav Beitemyren, og plukket vekk alt rask på sykkelen som veide noe.

Brutal sykkelløype, mer enn 3000m stigning.
8% i snitt. Fra Aurland til Erdal og tilbake. Fra axtri.no
Vi var 4 stykker fra Toten og Gjøvik som kjørte over til Aurland; Sindre, Roger, Hubert og meg selv. Roger kjørte Norseman i fjor. Mitt mål var rød t-skjorte (under 7 timer=svart skjorte, under 8 timer=rød, 9 timer=blå, 10 timer=grønn osv). Kjørte sykkelløypa mellom Erdal og Aurland med bil, og det ble klart at løypa var SMAL, det var BRATT og det var partier med DÅRLIG ASFALT.

Rigget oss inn i bra leilighet på campingplassen og fikk med oss prerace meeting i idrettshallen fredag kl 18. Sikkerhet ble naturlig nok vektlagt, og etter å ha sett løypa timer før var det klart at her måtte det sykles forsiktig og fornuftig. Vanntemperaturen var meldt til 11-12 grader (!) så mulig svømminga ville bli forkortet. Vi spiste en litt for dyr og liten porsjon pasta på den lokale puben før vi tørnet inn.

Klokka ringte 07, og vi våknet til et litt hustrig og fuktig Aurland. Spiste frokost, og trillet ned til sentrum og fikk et par kopper kaffe på hotellet. Rigget utstyret og sendte T2-sekk og finishbag avgårde. 

På med våtdrakt, neoprensokker, vaselin på hender og i nakke og ansikt. Prøvde vannet. Komisk kaldt. Mer vaselin! 

Stilte meg midt i flokken og så gikk startskuddet. Fullt kaos i den smale munningen i lagunen, men så roet det seg etterhvert. Etter et minutt var ikke temperaturen noe problem lenger, helt greit. Så ikke første bøya og svømte nok for langt til venstre. Så sving høyre og en lang legg. Passerer andre bøye. Bare 750 meter igjen. Krasher headon med en svømmer på vei inn til bøya. Det går bra og snart nærmer jeg meg siste bøye og åpningen til lagunen. Opp av vannet, 35:30 - helt greit - plass 79.

Sykkelen står rett til venstre for trappa og jeg vrenger av våtdrakt, tar på en t-trøye og Norseman-vesten. Har svømt med løse armer. Hjelm og briller på, ut av T1 og på sykkelen. Dette gikk greit! T1-tid 2:34, har tatt 25 (!) plasser i T1.

Foto: AXTRI

Etter 100 meter starter bakken, og for en bakke! Basically fra 0 meter til 1300 meter i en jevn stigning på ca 8 prosent. Sykkelformen er brukbar og jeg plukker konkurrenter jevnt og trutt. Slår av prat med endel av de jeg sykler sammen med, og har det riktig trivelig oppover bakkene. Passerer Stegastein. Bratt bratt. Det er merket med hver hundrede høydemeter vi passerer, ikke kilometrene.

Stegastein.
Foto: www.acpasion.net
 
Har fylt en flaske med sportsdrikk, og en flaske med 3 Fresubin. For de som ikke har prøvd det - test ut Fresubin. Genial ernæring, 2 dl er 400 kalorier. Har dermed fylt etter med 1200 kalorier uten et eneste tygg, og før brattbakken er ferdig!

Så flater det ut og i god medvind passerer vi det småkuperte topppartiet. Ved væskestasjonen får jeg ny flaske og så bærer det snart utfor. Kjører forsiktig og tar ingen sjanser selv om det koster minutter. Sol og skygge gjør det vanskelig å se partier med lurvete asfalt. På vei ned mot Erdal smalner veien og jeg møter folk som allerede har vendt. Smeller over noen dumper og flaska forsvinner som et prosjektil. Det er krise. MÅ ha væske på vei opp bakkene. Teller ryttere og kommer til at jeg er nr 47 ved vending i Erdal.

Ikke langt igjen til toppen.
Foto: turpaahjul.com
 
Får en flaske av en tilskuer på vei opp. Bakken er heller brattere denne veien. Sola har tatt tak og det begynner å bli varmt. Plukker fortsatt ryttere. Mot toppen står en kar med notatblokk og av han får jeg vite at jeg er nr 35. 

Over platået møter jeg motvinden og skyene dekker for sola. Det blir kaldt og tungt. Hansker på. Får ny flaske på væskestasjonen. Platået er vesentlig hardere å passere denne veien. Sloss med nr 31 og så nr 30. Nr 30 får en rakett i baken og er plutselig 500 meter foran. Kjører fort, men forsvarlig ned mot Aurland. Noen regndråper gjør asfalten skummel.

Nede i Aurland forsvinner neste flaske ut av holderen. Carbon-flaskeholdere er bortimot fullstendig idioti..! Sykler ut mot Vassbygdi, en strekning på 7-8 km, lengre enn jeg hadde sett for meg. Syklinga var i år 4 km lengre, og løpinga 4 km kortere på grunn av at gamlevegen var tatt av ras. Kommer inn i T2 som nr 28, trettiandre beste sykkeltid.

Tøff løpetrase, 18-19 km, 1000m pluss stigning.
Fra axtri.no

Taper en plass i T2 og starter løpingen som nr 29. Brukte 3:02 i T2, kastet i meg en ny Fresubin og tok meg tid til litt potetgull. Starten på løpingen er flat og grei, men snart kom jeg inn på sti som ble stadig mer utfordrende. Legger bak meg de to jeg løp sammen med fra T2, og snart er jeg alene. 

Treffer en og annen fotturist innover som blir spurt om avstand til konkurrenter foran. Gasser ekstra på når jeg begynner å nærme meg noen. Så sent i racet begynner avstandene å bli store. Gliser idet jeg løper forbi en gruppe på 3 som går i et litt tungt terreng. Store deler er løpbart, men partier er altfor bratte. Blir heiet på av hyggelige fotturister som går dalen i motsatt retning.

Foto: Frode Inge Helland
Aurlandsdalen er svært vakker. Skulle ønske jeg hadde tid til å nyte, men med blikket fokusert på neste 1-2 meter blir det liten tid til slik. Får høre om en konkurrent som ligger 3-4 minutter foran, han ser sliten ut. Jeg får blod på tann, men er også sliten.

Må begynne å kommandere beina: de får beskjed om å løpe når det er løpbart. De lystrer, men de får lov til å slutte å løpe når det blir for bratt. Men er det mulig å løpe bare to eller tre skritt så får beina beskjed. Vi er stort sett enige, og slik klatrer vi stadig høyere og lengre innover dalen.

Foto: Kjell-Eirik Irgens Henanger
Flere bilder på Flickr
Med fire km igjen blir jeg bråsulten, og tar en ny Fresubin pluss en Japp. Ikke nødvendig for å fullføre racet, men lurt ift restitusjon. Blir forbiløpt av en lettbeint kar som forsvinner i et sykt tempo.

På slutten flater det ut, og snart ser jeg Østerbø. Siste km går i høyt tempo over myrene. Ut på grusveien, gjennom heiende publikummere - og så er jeg i mål etter 7:24:06. Sliten, men ikke på jernet. Nummer 24 totalt. 23 beste løpetid på 2:15:24. Fikk rød t-skjorte med god margin og 4 plass i klassen!

Så drakk vi øl og koste oss - litt for lenge slik at det ble ostesmørbrød i leiligheten istedet for biff bernaise på hotellet.

AXTRI kan på en måte sammenlignes med Norseman. Ekstremt, kaldt og bratt. Men er AXTRI like tøft? Nei - etter min mening ca 70%. Havner ikke i kjelleren på samme måte. Skriver dette en uke etter - er greit restituert allerede.

Samtidig er det litt urettferdig å sammenligne disse konkurransene. Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon er et fantastisk triathlon - og løpet fortjener virkelig å kalles Xtreme. Arrangementet er svært godt gjennomført av Bergen Triathlon Klubb i samarbeid med det lokale idrettslaget i Aurland. Svømminga, sykkeletappen og løpinga opp Aurlandsdalen... Alt er med på å gjøre AXTRI til en spesiell opplevelse, og løpet står godt på egne bein. Glad jeg deltok og har lyst til å kjøre flere ganger!

Les mer om axtri på www.axtri.no.

Finisherbilde - hva skal man si om teknikken???
Foto: AXTRI
Gjengen fra Toten og Gjøvik.
Sindre, Roger, Hubert og meg.
Foto: Jan Olav Endrerud


Split
Time

Split

Tempo
Overall
Pos
Gender
Pos
Cat.
Pos
Overall
Rank
Gender
Rank
Cat.
Rank
Swim00:35:2000:35:201:51 min/100m797624797624
T100:37:5400:02:3454531711112
Cycle05:05:4204:27:4821.1 km/t2828632326
T205:08:4300:03:0229296675915
Run07:24:0602:15:246:26 min/km2424423221

torsdag 22. august 2013

Oslo Tri 2013

Fikk plass på Oslo Tri (NM) i siste liten, og stilte håpefull på startstreken ved Sognsvanns bredd i NM-klassa, Olympisk distanse. 1500 m svømming, 40 km sykkel og 10 km løp.

Svømminga gikk ok, kom opp av vannet på 28 minutter. Som nummer 57. Ganske lang løping til T1, brukte 2:28 på å komme ut på sykkelen - har tatt 6 plasser i T1.

Etter 5 km punkterer jeg på bakhjulet! Løpet er kjørt,  masse fikling men jeg får etterhvert i ny slange og trykt inn en CO2-patron.

Etter 36 km skjer det igjen. Er uoppmerksom og kjører rett ned i et lite hull i asfalten og bakdekket punger igjen! Men i heiteste...! Velger å kjøre inn til T2 med flatt hjul - det går, men det går sakte. 1:17:12 er fasiten på sykkeletappen, har sikkert tapt 7-8 minutter på dette tullet. Er nummer 69 på dette tidspunktet.

T2 går raskt (1:02), og jeg gasser ut på løping for ihvertfall å få et bra resultat her. Det begynner å bli langt mellom løperne, men plukker folk hele tida, ingen løper forbi. Litt uklart om de jeg passerer har løpt en eller to runder. Passerer 5 km på 19:37 og legger ut på ny runde. Tar fortsatt nye plasser, og snart er det en km igjen.

Legger inn sluttspurten og kommer inn på 39:35 og 53 plass totalt. Bra fornøyd med å komme under 40 minutter på løpinga. Dette er  beste løpetid i aldersklassa og 12 beste tid i hele NM!

Føler jeg burde kunne kjørt 10 minutter raskere, noe som ville gitt en plassering blant de 30 beste. Til neste år!!!

Flatt bakhjul og fortsatt 2 km igjen!
Full gass på oppløpet.

Splittider