søndag 29. mai 2016

Haglunds hæl og opptrening - del 2


Nå er det straks ett år siden operasjonen, og det kunne passe med en oppdatering.

Les del 1 her

  • Jeg ble operert 8 juni.
  • Kunne sykle igjen ganske raskt, med walker. I ettertid har jeg ikke problemer med å si at dette var noe prematurt...
  • Startet å svømme så fort stingene var tatt. Etter 3 uker.
  • Startet å gå i begynnelsen av august. Etter 2 mnd.
  • De første løpestegene midt i september. Etter 3 mnd.
  • Deltok i IM Barcelona i oktober, men GIKK maratonet - null løping.
  • Lett jogging fra midt i oktober. Etter 4 mnd.
  • Første intervall-økt (lett!) midt i november. Etter 5 mnd.
  • Har fortsatt med ganske lette intervaller utover vinteren.
  • Mer krevende løpeøkter og bakkeintervaller utover våren. Nå kan jeg snart ikke skylde på foten lenger. Det tok 1 år!

Dramatisk ble det i slutten august da jeg havnet på sykehus, kortpustet og i dårlig form. Hadde vært i svømmehallen og manglet fullstendig pust, måtte gi meg etter 400 meter. Etter masse prøver ble konklusjonen lungeemboli - blodpropp - på begge lungene. Huffda.

Legene regnet med at proppen stammet fra operasjonen - muligens i kombinasjon med flygninger - , har dratt opp fra foten og festet seg i lungene. Ikke bra. Løsningen ble blodfortynnende medisiner i 6 mnd. Har pliktoppfyllende spist pillene, og ikke merket noe ubehag eller problemer i etterkant.

Walker

Jeg løper nå uten problemer, trener intervaller som normalt og vil ikke si at foten hemmer meg mye.

Hælen er fortsatt litt sår etter løping, er fortsatt forsiktig med de store belastningene. Som løping på overfart, spensthopp osv.
  • Jeg har ikke deltatt i konkurranser enda - av forsiktighetshensyn. Iver og adrenalin kan overdøve signaler fra hælen er jeg redd...
  • Har så langt vært forsiktig med å løpe to dager etter hverandre. Så mengden løping er totalt sett redusert kraftig mot tidligere år.
  • Har klart å beholde formen bra, bedre enn løpemuskulaturen, sener og ledd. Så det kreves nok gradvis tilvenning til mer intens løping. 
  • Har svømt mye - det ble ca 30 mil i fjor.
  • Har syklet mye.

Distanse hittil i år (29 mai)
Første triathlon blir neste helg. Det er en 1/2 IM-distanse og forventer ikke stor belastning på hælen på den drøye halvannen timen løpingen vil ta.

Noen råd til andre i samme situasjon:

  • Om mulig - prøv å unngå å bli skjært i av folk med kniv...
  • Ta det nok med ro i ukene etter operasjon.
  • Driv alternativ trening, du mister lite form.
  • Bruk anledningen til å bli god til å svømme og sykle.
  • Bruk tid på gjenopptrening av fot og ikke minst støttemuskulatur.
  • Lykke til!

søndag 22. mai 2016

Godt igang igjen

Godt igang med trening igjen. Tok for moro skyld ut litt statistikk:

1. Kilometre så langt i år sammenlignet med tidligere år.
2. Intensitet pr mnd.

Kilometer hittil i år


Intensitet sone/mnd

søndag 21. juni 2015

Haglunds hæl og opptrening - del 1

Skriver litt om hælproblemer og veien mot å løpe smertefritt igjen:

Les del 2 her.

Bakgrunn

Vinteren 2012-2013 var jeg i kjempeform med Snøkuten i januar som høydepunkt. I februar skulle jeg gjenta suksessen, men merket smerter i akilles etter et par kilometer under løpet - underlaget var kram og ruglete snø som gav foten mange rare vinkler. Jeg stanset ikke - men fortsatte. Svært smertefullt i dagene etterpå.

Etter dette har jeg hatt både gode og mindre gode perioder. Å heve hælen med korkinnlegg har fungert bra. Jeg har fått massasje og trykkbølgebehandling. Kiropraktorbehandling. Røntgen og MR. Smerten har lokalisert seg øverst på hælbeinet, i overgang til akilles. Noen ganger har akilles også vært betent.

Raske intervaller i 3:30-fart eller raskere har vært klart provoserende på smerten. Derimot har ikke bakkeintervaller vært spesielt provoserende.

Røntgen og MR

Da jeg høsten 2014 hadde en smertefull periode fikk jeg tatt både røntgen og MR-bilder på hhv Gjøvik Sykehus og Curato Røntgen. Her var konklusjonen:
  • Achillessenen er lett fortykket. Ingen tegn til ruptur. 
  • Beskjedne tendinoseforandringer i senen (dvs betennelse)
  • Mulig bursitt (betennelse i slimposer)
Tok en lengre periode uten hard løping, og problemene avtok. Fikk løpt gode intervalløkter ned mot 3:20 fart på nyåret 2015.

Økende problemer våren 2015

De siste månedene har problemene blitt større. Har kuttet helt ut løping, bortsett fra minimale, små forsøk med mange dagers mellomrom.

Belastning på hælen under bilkjøring har blitt vondere (sitter med hælen i gulvet og betjener pedalene). Løping har rett og slett ikke vært mulig.

Konsultasjon Nimi

I slutten av mai fikk jeg time på Nimi, og tok med bildene fra røntgen og MR. Ortopeden var rimelig sikker i sin sak: dette var Haglunds hæl, og han kunne i tillegg se en liten avrivning i akillessenen i høyre fot.

Haglunds Hæl (Haglunds Deformity) er bein/bruskdannelse på hælbeinet, og som irriterer akillessenen og/eller slimposene (bursa) som beskytter akillessenen.

Det var en svak mulighet for at jeg kunne bli bedre uten kirugi, ved å kutte helt ut løping. Som jeg sa - det er ikke svar på oppgaven. Første ledige time var allerede 8 juni, og etter et par dagers betenkningstid slo jeg til.

Konsekvens: Sommerens konkurranser ryker, inkludert OXTRI og Trollveggen. Det er surt, men slik situasjonen er vet jeg ikke om jeg klarer å gjennomføre et maraton. I verste fall ryker akilles eller noe annet.

8 Juni: Operasjon og Uke 1.

Møtte opp på Nimi kl 12:00 som avtalt med følge. Hadde medisiner som jeg fikk resept på i posten før operasjonen. Arcoxia og Paracet. Tok 2 x 500 mg Paracet to timer før møtetidspunktet.

Hadde også med krykker,  Man kan ikke kjøre selv etterpå. Det ble  et par timer venting i sykehussenga, men litt før kl 14:00 satte de igang. Ble lagt på operasjonsbordet, på mage, fikk full narkose og husker ingenting før jeg våknet med foten i bandasje en time senere.

Følgende var gjort:
  • Hælbein justert
  • Fjerne betente bursa/slimposer (disse skal visstnok erstatte seg selv)
  • Satt inn sting i akilles
  • Inngrepet ble gjennomført uten at akillessenen måtte løsnes fra hælbeinet - veldig positivt, dette reduserer restitusjonstida dramatisk!
Ble liggende i senga halvannen time før jeg ble sendt hjem med foten i en ankelskinne - en "walker". Denne gir foten god beskyttelse. Sover med den på.

Fortsatte å ta 2 x 500 mg Paracet med 6 timer mellomrom.



O + 1

Våknet etter en grei natt, ikke smerter. Gikk en liten tur med krykkene, det går fryktelig sakte! Venter på at smertene skal sette inn, men dette skjer ikke. Utpå kvelden merker jeg ørlitt smerte, men ikke mer enn 2-3 av 10 dersom 0 er ingen smerte og 10 er uutholdelig. Dusjer med foten i plastpose/tape.

O + 2

Mindre smerte. Ellers kopi av gårsdagen. Litt hoven fot, godt å holde foten høyt.

O + 3

Har møte i Oslo, tar toget inn. Går greit. Hoven fot, må holde den hevet.

O + 4

Tar en tur innom jobb. Hoven. 45 min visp på sykkelen på kvelden med foten i walker. Trår med pedalen plassert rett foran hælen, dette gjør belastningen helt minimal.
Walker


O + 5


Lang, rolig sykkeltur på 4 timer. Foten begynner å bli "gul og blå" på begge sider, som forventet iht kirurg. Ingen smerte, kutter ut Paracet.

Tar av bandasjen for å inspisere, får litt "sjokk" når jeg ser størrelsen på såret. 10 sting. Eventuelle tanker om å fjerne sting før tida blir umiddelbart skrinlagt.


O + 6

Rolig sykkeltur på 2.5 timer. Stoler nok på foten til å gå uten krykker.


15 Juni: Uke 2

O + 7

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 8

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 9

Reise. Slitsomt men ok. Hoven.

O + 10

Lang jobbedag med sosialt på kvelden uten mulighet til å løfte foten. Slitsomt, hovne bein.

O + 11

Fjerner bandasje, såret ser fint og tørt ut. Dusjer uten å dekke såret.

O + 12

Spaserer litt på stuegulvet uten walker. Ømt, tør ikke belaste. Walker på igjen. Syklet rolig 2:15. Foten er mindre hoven nå, kan se blodårene på foten som normalt.

O + 13

Syklet rolig 2:30. Såret ser bedre ut i dag. Gul/blå fargene har gått noe tilbake.


22 Juni: Uke 3

O + 14

Fjernet sting, forsterket med 3 strips over såret for sikkerhets skyld. Første sykkeltur uten walker, i sykkelsko to størrelser for store. Rart til å begynne med. Sitter på setet hele tiden, aldri opp å stå. Høy kadens, lav belastning. 1t 50min, 46 km.

O + 15

Første svømmeøkt. 3000m på 1:09. Stivt og rart i ankelen, bedre bevegelighet etterhvert. Ingen fraspark med høyrefoten! Walker hele dagen.

lørdag 28. desember 2013

Dalborgløpet 2013 - romjulstrim på Gjøviks tak

Dalborgløpet ved Gjøvik hadde 5 års jubileum i år, og denne gangen med deltagerrekord! Hele 17 stykker var med på årets romjulstrim, i greie - om enn noe glatte løpsforhold.

Løypa er 5 km lang, og går på snø- og isdekket vei over Dalborgen - på Gjøviks tak. Terrenget er lett kupert. Løypa snur etter 2.5 km, og følger samme vei tilbake. Løyperekorden er på 17:17, og ble satt av Tor Atle Fuglerud i 2010.

Årets vinner - som i fjor - ble Inge Kristoffersen, fattige 3 sekunder bak løyperekorden. Annvor Sletvold var eneste kvinnelige deltager.

Link til Dalborgløpet på Vind ILs nettsider: http://vindil.no/portal/public/showContentCategory.do?id=18561


Bjørn Bakkelund er trofast deltager på lokale trimløp.

søndag 29. september 2013

Sykkeltur Pisa - Rijeka

Dag 1: Pisa - Volterra. Landet 12:30 og på veien en time senere. 22ish varmegrader og Toscana på sitt beste. 55 flate kilometer og så ei mil bratt oppover til Volterra. Middag på La Vecchia Lira. Klar for lang dag morgen...

Dag 2: Volterra - Sansepolcro 150 km. Tøff dag der vi forserte 2100 høydemetre. Et par av bakkene så bratte at jeg vurderte å gå av sykkelen. En av deltagerne meldte forfall i første motbakke pga medical og tok taxi frem, helt ok da hotell var booket og klart da vi kom til Sansapolcro. Fikk vondt kne på slutten, uutholdelig å sitte på setet og trå, må få justert setet... Men for et fantastisk landskap!!! Toscana er utrolig vakkert. I morgen får vi en kort, men bratt etappe til San Marino... Nå mat (tipper det blir lasagne i kveld også)

Dag 3: Kort dag, 85 km og 1350 høydemetre fra Sansepolcro til San Marino. Dagen startet med en seig bakke opp til 900 m høyde. Slak nedoverbakke over 55 kilometer på baksiden! Så var det bakkespurt opp til San Marino, 550 meter bratt mot byen på toppen av fjellet! Øyvind vant, jeg nr 2. Utrolig fint i San Marino. God mat. Bratt. Utsikt overalt.

Dag 4: Kjølig morgen i San Marino da vi snirklet oss ned de bratte hårnålssvingene og gjorde unna de to milene mot Rimini. Skar nordover før bygrensen, unngikk morgenrushet og dunket nordover. Varmen kom med sola. Lunch i Ravenna, der jeg fikk kjøpt nytt kjede, det gamle var blitt ganske slarkete og røk for et par dager siden. 35€ ferdig montert. Mer enn tredve grader pluss mens vi tråkket videre nordover. Dro 5 km hver og så fikk vi en god hvil bakerst i toget. 5:45 på setet i dag, 173 km. Chioggia er Venezia i miniatyr, smale kanaler med venezianske bruer. Italiensk iskrem og kald øl.

Dag 5: Hotellet i Chioggio serverte ikke frokost, så det ble espresso doppio og croissant på en bar rundt hjørnet. Tok ferje mot Venezia og måtte sykle et par strekk før vi kunne ta det siste hoppet over til Markusplassen. Et par timer sightseeing i Venezia er mer enn nok, og snart forlot vi Lido på sykkelsetet. Fin rytme i kjeden, vi er tre som drar i front fem kilometer om gangen. 33 km/t ser ut til å være en fart alle henger med. Kl 18 kom vi til Lignano, en av de store feriebyene i Nord-Italia. Men nå er alt enten stengt eller i ferd med å stenge for vinteren. 110 km i dag. Begynner å bli litt sliten...

Dag 6: Mye banking langs motorvei i dag, 95 flate kilometere fra Lignano til Trieste der vi spiste lunch. Så befant vi oss noen kilometer på en vei der syklister strengt tatt ikke har noe å gjøre før vi klatret opp i de Slovenske fjellene. Slovenia har klart å karre til seg et par mil med kystlinje langs Adriaterhavet, men vi fikk vel egentlig ikke noe godt inntrykk av landet det vi krysset landstripa på tvers. Passkontrollen inn i Kroatia gikk fint, men jeg dundret rett igjennom tollen i god tro mens de andre gutta måtte vise pass og forklare seg Nå har vi havnet i Buzet, en liten by inni landet. Blir spennende å prøve kroatisk mat! 143 km i dag, 715 høydemetre.

Dag 7: Vet ikke om det var klokkeren i Buzet eller bikkja hans som sto opp først i dag, men klokka 6 var ihvertfall begge i full sving med å vekke hele byen. Frokosten var litt mer spinkel enn den italienske, men absolutt tilstrekkelig for sultne syklister. Halv ni startet vi klatringen over toppene som lå mellom oss og ferjeleiet i Brestov 55 km unna. Plutselig befant vi oss midt i løypa til Rally Croatia, men fikk under tvil kjøre et par kilometer på løypa (vi kom en halvtime før veien ble stengt) før vi skar sørover. Vi rakk ferja med et kvarters margin. Øya Cres er en langstrakt affære som har blitt stor på turisme. Helt i sør ligger Mali Losnij som virkelig er en perle i Adriaterhavet. 5:45 på setet i dag, 139 km og 1940 høydemetre. Kun en dag igjen, i morgen sykler vi inn til Rijeka.

Dag 8: Finale: Mali Losinj - Rijeka. Endelig fremme etter 1021 kilometer på 8 dager. Dagen startet med veldig god frokost på Hotel Apoksiomen i Mali Losnij. Grått vær med veldig klam luft. Dagen preget av at det var siste dag, med vel høy hastighet på enkelte strekninger. Alle er slitne etter lange dager på sykkelsetet. Dagens etappe var på 124 km og 1720 høydemetre, mye opp og ned. Godt å være fremme i Rijeka. Har akkurat pakket syklene i esker vi hadde sendt ned på forhånd. Vi er fornøyd med en super tur, og at vi har unngått uhell av noe slag!

Dette er en super måte å oppleve Europa på! Med en liten sekk med litt ekstra klær, tannbørste og kredittkort får man en frihet til å oppleve ting på en helt spesiell måte. Anbefales!