Italia på langs 2017

https://www.strava.com/routes/8943733

https://www.strava.com/routes/8943809

Sykkeltur Pisa - Rijeka

Dag 1: Pisa - Volterra. Landet 12:30 og på veien en time senere. 22ish varmegrader og Toscana på sitt beste. 55 flate kilometer og så ei mil bratt oppover til Volterra. Middag på La Vecchia Lira. Klar for lang dag morgen...

Dag 2: Volterra - Sansepolcro 150 km. Tøff dag der vi forserte 2100 høydemetre. Et par av bakkene så bratte at jeg vurderte å gå av sykkelen. En av deltagerne meldte forfall i første motbakke pga medical og tok taxi frem, helt ok da hotell var booket og klart da vi kom til Sansapolcro. Fikk vondt kne på slutten, uutholdelig å sitte på setet og trå, må få justert setet... Men for et fantastisk landskap!!! Toscana er utrolig vakkert. I morgen får vi en kort, men bratt etappe til San Marino... Nå mat (tipper det blir lasagne i kveld også)

Dag 3: Kort dag, 85 km og 1350 høydemetre fra Sansepolcro til San Marino. Dagen startet med en seig bakke opp til 900 m høyde. Slak nedoverbakke over 55 kilometer på baksiden! Så var det bakkespurt opp til San Marino, 550 meter bratt mot byen på toppen av fjellet! Øyvind vant, jeg nr 2. Utrolig fint i San Marino. God mat. Bratt. Utsikt overalt.

Dag 4: Kjølig morgen i San Marino da vi snirklet oss ned de bratte hårnålssvingene og gjorde unna de to milene mot Rimini. Skar nordover før bygrensen, unngikk morgenrushet og dunket nordover. Varmen kom med sola. Lunch i Ravenna, der jeg fikk kjøpt nytt kjede, det gamle var blitt ganske slarkete og røk for et par dager siden. 35€ ferdig montert. Mer enn tredve grader pluss mens vi tråkket videre nordover. Dro 5 km hver og så fikk vi en god hvil bakerst i toget. 5:45 på setet i dag, 173 km. Chioggia er Venezia i miniatyr, smale kanaler med venezianske bruer. Italiensk iskrem og kald øl.

Dag 5: Hotellet i Chioggio serverte ikke frokost, så det ble espresso doppio og croissant på en bar rundt hjørnet. Tok ferje mot Venezia og måtte sykle et par strekk før vi kunne ta det siste hoppet over til Markusplassen. Et par timer sightseeing i Venezia er mer enn nok, og snart forlot vi Lido på sykkelsetet. Fin rytme i kjeden, vi er tre som drar i front fem kilometer om gangen. 33 km/t ser ut til å være en fart alle henger med. Kl 18 kom vi til Lignano, en av de store feriebyene i Nord-Italia. Men nå er alt enten stengt eller i ferd med å stenge for vinteren. 110 km i dag. Begynner å bli litt sliten...

Dag 6: Mye banking langs motorvei i dag, 95 flate kilometere fra Lignano til Trieste der vi spiste lunch. Så befant vi oss noen kilometer på en vei der syklister strengt tatt ikke har noe å gjøre før vi klatret opp i de Slovenske fjellene. Slovenia har klart å karre til seg et par mil med kystlinje langs Adriaterhavet, men vi fikk vel egentlig ikke noe godt inntrykk av landet det vi krysset landstripa på tvers. Passkontrollen inn i Kroatia gikk fint, men jeg dundret rett igjennom tollen i god tro mens de andre gutta måtte vise pass og forklare seg Nå har vi havnet i Buzet, en liten by inni landet. Blir spennende å prøve kroatisk mat! 143 km i dag, 715 høydemetre.

Dag 7: Vet ikke om det var klokkeren i Buzet eller bikkja hans som sto opp først i dag, men klokka 6 var ihvertfall begge i full sving med å vekke hele byen. Frokosten var litt mer spinkel enn den italienske, men absolutt tilstrekkelig for sultne syklister. Halv ni startet vi klatringen over toppene som lå mellom oss og ferjeleiet i Brestov 55 km unna. Plutselig befant vi oss midt i løypa til Rally Croatia, men fikk under tvil kjøre et par kilometer på løypa (vi kom en halvtime før veien ble stengt) før vi skar sørover. Vi rakk ferja med et kvarters margin. Øya Cres er en langstrakt affære som har blitt stor på turisme. Helt i sør ligger Mali Losnij som virkelig er en perle i Adriaterhavet. 5:45 på setet i dag, 139 km og 1940 høydemetre. Kun en dag igjen, i morgen sykler vi inn til Rijeka.

Dag 8: Finale: Mali Losinj - Rijeka. Endelig fremme etter 1021 kilometer på 8 dager. Dagen startet med veldig god frokost på Hotel Apoksiomen i Mali Losnij. Grått vær med veldig klam luft. Dagen preget av at det var siste dag, med vel høy hastighet på enkelte strekninger. Alle er slitne etter lange dager på sykkelsetet. Dagens etappe var på 124 km og 1720 høydemetre, mye opp og ned. Godt å være fremme i Rijeka. Har akkurat pakket syklene i esker vi hadde sendt ned på forhånd. Vi er fornøyd med en super tur, og at vi har unngått uhell av noe slag!

Dette er en super måte å oppleve Europa på! Med en liten sekk med litt ekstra klær, tannbørste og kredittkort får man en frihet til å oppleve ting på en helt spesiell måte. Anbefales!

Fra Pisa til Rijeka

Høstens sykkeleventyr:

Fra Pisa i Italia til Rijeka i Kroatia.

Starter på lørdag, og skal bruke 8 dager på turen.

Cirka rute: http://goo.gl/maps/6QNZZ

Titan og Karbon

Dagen startet med sykkeltur på Minnesund, med Ketil som skal være mannskap under Norseman. Vi rakk en sjumilstur med sykkelbytte, vi byttet kvikklunch og Powerbar, og til slutt punga jeg og så bytta vi slange!

Ketil har en klassisk racer i titan fra Palo Alto i California. Veldig fin å håndtere.

Fikk Zoot Kiawe i dag, triathlon-sko med karbon i sålen. Karbon blir aldri feil. Skoen er lett, og har mange detaljer som gjør den egnet for triathlon.

Vannet i Mjøsa målte 12 grader i dag. Bra vi fikk svømt i forrige uke!

Testritt hos Land CK

Ble med på mitt første "landeveisritt" i dag, et 32 km klubbritt arrangert av Land CK på Dokka. Temposykkel var neppe korrekt antrekk, så jeg puttet SRAM-hjulene (60 mm profil foran og 80 mm bak) på min gamle og erverdige Ultegra-racer med alu-ramme. Tempo-bøylene måtte også vekk. Men tempo-hjelmen ble! Hadde byttet alt av wirer i vinter - både brems og gear og var spent på om alt fungerer som det skulle...

Tøff trøkk fra start

23 deltagere i vårsola etter målgang. Foto: Stein H. Wollheim

Flubergrunden.
Start og mål ved Bjørnen på Odnes, sykler med-urs.

Fluberg-runden har start og mål på Bjørnen på Odnes. Vi var 23 ryttere som rullet forbi kafeteriaen i samlet flokk og kom oss ut på hovedveien før startfeltet ble sluppet fri.

Løypa starter med noen seige bakker, og feltet strakk seg godt ut ganske tidlig. Ble liggende sammen med en gruppe på 4-5 ryttere som ble liggende et stykke bak en ledergruppe på tre stykker.

Det gikk ganske fort ned mot Flubergbrua, men av en eller annen grunn siger jeg ifra gruppa mi over brua. Jeg tråkket greit på i front, men det var da ikke så gæærnt? Oppover bakkene på andre sida blir avstanden bare større. Jeg går videre uten å vente på gruppa.

Her er det mer å hente, kunne tråkka mer til fra start!

Nordover mot Dokka er det greit, småkupert terreng og jeg får beina til jobbe bra mens jeg kryper sammen i bukkestyret. Siger etterhver inn på Jan Otto som har sluppet de to i front. Får i meg noen slurker drikke før jeg fomler drikkeflaska i bakken. Fankern... Vi skifter på å dra og kjører i greit tempo til Dokka, og tar fatt på siste kilometrene mot Odnes. 

Vi får tøff motvind på dette strekket, og det er ikke lenge vi klarer å dra i front før vi må veksle bak og hvile. Ved avkjøringen til Odnes er det ca 3 km igjen og her slipper Jan Otto. Jeg presser på alene og kommer inn på 53:44. Dette er snaue to minutter bak de to raskeste. Er fornøyd med å komme såpass bra unna på min "landeveis-debut" - har ikke hatt peiling på hvordan jeg har ligget an blant sykkelspesialistene.

Syns sykkelen med SRAM-hjulene går som ei kule! Vekta på alu-ramma er urimelig høy, så det kan godt hende at det skal investeres i en karbon-ramme med det første...

Takk til Land CK for kjempebra arrangement, uformelt og mange trivelige folk! Og veldig god trening!

Resultater:

Damer:

Mette Tomter Andresen 1:00:37

Anne Knørr 1:00:37

Inger Eriksen 1:03:38

Junior:

Kristian Nordeng 1:01:28

Herrer:

Thomas Børresen 51:50

Marius Nordeng 51:50

Jan Olav Endrerud 53:44

Jan Otto Nordeng 54:15

Hallgeir Thorsen 54:57

Stein H Wollheim 54:57

Tage Øversveen 55:15

Magnus Sirirud 55:20

Ole Johannes Hagen 55:30

Geir Øversveen 55:40

Kjetil Åbø 57:56

Bjørn Hovde 58:18

Per Willy Solhaug 1:00:05

Steinar Nordeng 1:01:28

Finn Jørgensen 1:03:00

Lars Otto Sevalrud 1:03:19

Erik Grøtberg 1:03:38

Einar Hansen 1:06:49

Innridning

Ved innridning av unghest skal man bruke lang tid, slik at dyret blir godt vendt til mennesker før man slenger seg oppå og lar det stå til. Tilvenningen skal skje fra hesten er føll og tar kanskje 3-4 år før hesten er fullt ut innridd.

Med temposykler er det på samme måten. Ikke bare å slenge seg på og dundre avgårde. Min nydelige Merida Time Warp Team er en rasesykkel og må gjetes med omhu. Ramma er pinne stiv og lar hele tråkket omsettes til fart. Ingen mykhet som sender tråkket andre steder enn gjennom kranken og ut i kjedet.

Time Warp'en er mindre stabil enn en vanlig racer, har kanskje noe med at mye masse ligger FORAN styrelageret pga tempostyret. Sykkelen skal styres hele tiden, og krever at man er ekstra påpasselig når det begynner å gå fort. Ikke moro å oppdage sprekker i asfalten foran deg når du ligger i bøyla i 60 km/t pluss. Jeg er pysete når det begynner å gå fort og  liker ikke å flytte hendene for å nå bremsene. Dette er nok en treningssak også.

Giringen er presis og kontant, SRAM Red-gruppa holder det den lover. Har mistet kjedet noen ganger når jeg vipper kjedet opp på den største krank-skiva - så her må gearstoppen justeres.

Hjul har jeg lite greie på - men SRAM-hjulene med henholdsvis 60 og 80 mm profil virker både lette og stive. Mange i bransjen sverger til Zipp har jeg skjønt - men med mitt kunnskapsnivå på feltet lever jeg fortsatt godt med SRAM-hjulene.

Kjøpte enkle Look KEO pedaler. Dette skapte en viss forvirring inntil jeg fikk forklart at jeg også måtte kjøpe nyeste cleatsen fra Look også. Nå sitter skoene..!

Investerte i tempohjelm som jeg synes hører med til en slik ekvipasje. Blir såklart utledd av nære og kjære. Do I care ? Nei :-) Giro-hjelmen sitter bra men har mindre lufting enn en vanlig hjelm. Lite problem i kjølige Norge, men er absolutt en ankepunkt i konkurranser med høy temperatur.

Mangler god ordning for stasjet som skal med på tur - den brede setestammen gir ikke plass til en vanlig setetaske. Pumpe, slange, dekkspaker, unbrako-tool og pose med penger og mobil er minimum. Foreløpig er BOING sykkelveske (vedlegg til Donald) det beste jeg har kommet opp med. 

Takk til Donald som har
levert sykkelveska

Jobber mye med innstilling av sete og tempo-styre, har valgt å heve styret maksimalt for å få mest mulig komfort. Med min kropp og rygg tror jeg ikke en aggressiv sittestilling over 1/2 eller hel IM er god butikk. Ofrer heller noen minutter på sykkeletappen enn å komme maroder inn i T2.

Sykkelen går som ei kule på flatmark. Er det kupert er jeg ikke sikker hva som lønner seg. Tempo er nok mest effektivt når man kan ligge i bøyla og knipse gear opp og ned og tråkke på. Blir det mye ståing kan en vanlig racer vært like effektivt, hva vet jeg..!

Men jommen er det moro med tempo! Håper på mange, lange turer igjennom påsken.

Dag 9: Siste dag på veien

Dag 8: Postscript

Beina ville definitivt ikke sykle i dag. Dermed tok vi buss til Alicante og dro ned på kaia der Volvo Ocean Race holdt til. Dette er tidligere Whitbread Round the World-racet. Startskuddet på 2011-2012 racet smeller 5 november (mål Cape Town) og det var en viss aktivitet med rigging og polering av båter. Den norske Berge Viking lå ved kai også, men der hadde nok gutta fått en ankerdram for mye i går for båten lå slaskete fortøyd og gnagde mot kaia.

Oppe i byen fant jeg boka "What I talk about when I talk about running" av Haruki Murakami. Dette er i ferd med å bli en kultbok blant langdistanseløpere. En fin blanding av løping og filosofi. Tok en liten løpetur på stranda til kvelds, og kunne konstatere at bena var slakt som jeg trodde.

Planen var å pakke ned syklene i dag, men mulig vi tar en rolig avslutningstur på noen mil i morgen. Været avgjør.

Dag 7: Oliva - Alicante - Santa Pola: 124 km

Vinket farvel til hotelldirektøren på Oliva Golf Resort og rullet avgårde før 09:00 som vanlig og satte kursen sørvestover. De første 15 km i mørkt og overskyet vær, og så kom regnet. Stadig mer regnet det der vi krabbet oppover bakkene. Fullstendig søkkbløte tok vi en kafferast etter 42 km og fikk på oss tørt. Lysning mot vest gav oss håp om bedre vær.

Havna i Santa Pola

Så feil kan man ta. Noen kilometer senere åpnet himmelens sluser seg. Trafikken sto noen steder og det rant elver av vann over veien. Noen steder dro det sand og leire inn over asfalten. Bremsene virket tilnærmet null. Jørn punkterte, og det rant regn nedover nakkene våre der vi plukket glass ut av dekket og fikk en ny slange på plass.

Ikke før vi nærmet oss Alicante fikk vi noen gløtt med opphold og sol. Da var det min tur å punktere. Hev på en ny slange etter å ha fingransket dekket for spisse gjenstander, men like f...ømt lakk dekket luft allikevel. Pumpet mer, og kjørte hjulet ned i en vanndam for å finne ut hvor det lakk. Det gjorde det såklart ikke akkurat da, så vi tråklet oss gjennom Alicante og de to milene ut til Santa Pola der Jørn har båten. Stadig slappere trykk i bakdekket så de siste milene var tøffe!

124 km ble fasit i dag og vi syklet i 4:33. Har syklet ganske nøyaktig 1000 km på disse dagene. Beina er ganske bra fortsatt. Virker som de 3-4 første dagene er tøffest og så tilpasser kroppen seg på sett og vis.

Mannen Jørn leide sykkel av stilte opp med to sykkelesker til Øyvind og meg i ettermiddag så nå er det problemet løst også!

Moro med et A-til-B prosjekt som dette, og det går fint å gjennomføre med birken-sekk med minimalt innhold, forutsatt at man er innstilt på å Biotexe treningstøy og ta alt som det faller seg underveis. Anbefaler andre som skal sykle her nede å ta med masse reserveslanger, mye glass og skrot i veibanen. Både Frankrike og Spania er fine sykkelland der bilistene er tålmodige og hensynsfulle - i langt større grad enn i Norge.

Uka har gått fort - og ikke overraskende glir dagene over i hverandre. Greit å blogge for å få festet inntrykk til papiret. For oss har ca 150 km om dagen vært passende i snitt - men turistfaktoren blir da deretter. Har ikke brukt mye tid på severdigheter. Det får bli en annen gang - og i en annen setting.

Sykkelen vasket og ganske ren

Fra hotell Polamar i Santa Pola

Dag 6: Castello - Oliva: 165 km

Lite substans i frokosten, loff og syltetøy er stusselige saker for idrettsfolk! Lesset på til det ikke gikk mer og så tråkket vi avgårde. Kom oss greit av Castello og fikk god vind i ryggen de to første milene, snitt på 32 km/t.

Havnet sammen med et par syklister på vei mot Valencia. Spanjolene er like dårlige i engelsk som jeg er i spansk så jeg sa "Noruega!" og pekte på meg og de to andre med en snørrete og oljemøkkete finger. "Ah!" sa spanjolen - "Hoshovd Boassohage!!!" Jeg nikket ivrig og så var vi enige om den saken. Spanjolen dro oss inn på riktig vei inn mot Valencia gjennom Pucol.

Tråkket oss greit gjennom storbyen, men havnet på en i overkant trafikkert motorvei ut av byen. 3 syklister som skal posisjonere seg på en 6-felts motorvei mellom trailere i hundre blir ganske små... Selv om vi prøver å se store og tøffe ut. Vi spratt av veien og tok en tenkeburger på Mc Donalds. Fant kystveien videre. Lite trafikk og lite sjenere de vind.

Målet for dagen var Gandia, men der var det bare et elendig hotell så vi snudde i døra. Syklet videre - begynner å bli litt trangt med tid da skumringen setter inn kl 19. Fikk et rom på golfresorten Olivia, litt dyrt men tok ikke sjansen på å lete videre.

Dagsetappe 165 km, 6:05 på sykkelen. Lavt energinivå på hele gjengen, har både spist og drukket for lite i dag. Det skal det rettes på nå!

De tre øverste bildene viser oss krysse en påkjøringsrampe før Valencia, her anført av en spanjol. Viktig med tydelige signaler og passiv adferd! God utkikk er et must! Her på motorveien er vi nederst på næringskjeden.

Dag 5: Tarragona - Castello: 203 km

Syklet fra Tarragona litt før 9, god temperatur så tidlig. Super sykkeldag med sol, tidvis medvind og var oppe i 48 km/t på flata. Nå er vi tre stykker som veksler på å dra. Lite dramatikk i dag, kun en punktering på Øyvind og noen rare lyder fra gearet til Jørn som gikk over...

Øyvind bytter slange

Spiste tidlig lunch og spiste lite, så vi gikk på en smell alle sammen et par timer etterpå. Måtte proviantere på en ekkel truckstop med fulle og kranglete typer, uinteressert betjening og FLUER. Fyttigrisen. Kunne fint sklidd rett inn i en Tarrantino-film. Trykka ned en cola og noen chips med masse salt og kom oss vekk fort som rakkern.

Siste mila mot Castello

91€ for et trippelrom med frokost i Castello. Beina mine er fortsatt gode, men er sår i r....! Vondt å ligge fremoverbøyd i tempobøyla så det blir helst å sitte i bukken. 203 km distanse i dag og cirka 7 timer på sykkelen.

Dag 4: Roses - Tarragona: 75 km

Iskald morgen i Roses med råkald tåke. Syklet de to milene opp til Figueres og tok toget inn til Barcelona. Vurderer denne strekningen som den mest risikable på turen.

Tuklet fælt med å finne veien ut av Barcelona. Sørover går det motorvei pluss en annen vei som norsk standard etter må komme i samme kategori. Kjørte oss fast mellom av sentrum og flyplassen. Etter lunch med dobbel espresso løsnet det endelig. Men man føler seg ikke høy i hatten når man sykler på skuldrene på en tofelts vei med tung trafikk. Fikk trøbbel med pedalen, gikk å fikse i veikanten.

Kom inn på C31 som slynger seg langs kysten sørover med utsikt over Middelhavet. Flott vei å sykle på! Nede i Sitges ble det på ny is og kaffe før vi kjørte tog til Terragona. Møter Jørn her senere i kveld, han kommer på buss fra Alicante.

Lite sykling i dag, men lurt sikkerhetsmessig med litt togtransport. Ligger an til lang dag i morgen med straffeetappe! Nå ligger det rette og fine veier foran oss sørover, forhåpentlig med lite trafikk. Blir det for gæærnt kan vi skjære opp i høyden i innlandet. Beina holder bra, og baken er bare jævlig vond allerede. Dette blir bra.

Dag 3: Narbonne - Roses: 145 km

Kvart på ni trillet vi ut fra Narbonne med mål for dagen å nå Roses i Spania. 13 grader fra start. Var spent på trafikken mandag morgen, men bekymringen var overdrevet. Lite biltrafikk fra morgenen.

Gikk raskt første timen med medvind, deretter snudde det og farten dalte. Tok en rast i Salses-Le-Chateu med kaffe og Cola. Terrenget har blitt litt mer variert med noen små bakker hist og her. Men etter norsk standard flatt.

Salses-Le-Chateu I

Perignan I

Perignan II

Lunch i Perignan med dagens meny bestående av pasta, is og kaffe! Noen-og-tjue grader varmt, deilig å sitte på uterestaurant. Kjøpte nye cleats til skoene, olje til kjedet og sykkelhansker.

Grensa mellom Frankrike og Spania

Fulgte vei parallelt med motorveien. Klatret 5-6 km opp til Perthus, en liten by i fjellpasset som markerer grensen mellom Frankrike og Spania.

Etter å ha syklet inn i Spania så vi en dame i kort skjørt og røde lakksko sittende i veikanten. Hva i all verden..!? Rett etter så vi flere av samme slaget. Unge og ikke så unge jenter som selger seg som horer langs øde landeveier i Spania. Trist å se. Tragisk å bli tvunget til å leve livet på en slik måte.

I Spania tok trailertrafikken seg merkbart opp. Samtidig fikk vi solgangsbrisen rett imot og syklinga ble tung. Ved Figueres skar vi rett østover mot Roses. Dette er et flott feriested med flott strand - i dag nesten uten en sjel. Feiret ankomst med dagens tredje doble espresso.

Fikk stort rom med frokost til 66€. Blogger mens Biotexen gjør sitt oppi badekaret og magen knurrer vilt etter mat. Øyvind skal ha lasagne, jeg skal ha spagetti carbonara.

Dag med mye motvind. Ikke mer enn 640 høydemetre. Dagsetappe 145 km, 5:30 på sykkelsetet.

Vis større kart

Dag 2: Arles - Narbonne: 190 km

Våknet til en litt råkald morgen i Arles. Spaserte en runde i byen og så bl.a amfiteatrene fra hhv århundret før og etter kr. Imponerende byggverk som er under massiv restaurering.
Kom oss på syklene litt etter skjema og plundret med å finne riktig vei ut av byen, uten å havne på motorveien. Kjølig til å begynne med.

Frankrike er paddeflatt i området ut mot kysten, med sandstrender som er
mil lange. Hadde motvind hele dagen, men ikke verre enn at vi stort sett lå på 32-35 km/t. Et ugrei nettverk av veier i området, mange stopp for å sjekke GPSen. Rakk en kjapp dukkert i Middelhavet, kaldt!

Etter 140 km gikk jeg skikkelig tom og kvalm og slet. Alt lysnet etter en stor Cola på McDonalds. Så tråkket vi på og rakk akkurat bygrensen til Narbonne idet sola forsvant under horisonten.

Narbonne må være en livlig by i turistsesongen, men nå var alt stengt. Fant til slutt det slitne, men rene Hotell Languedoc med en imøtekommende resepsjonist. 64 euro er en grei pris også.

Satt 7:17 på sykkelsetet i dag, og la 190 km bak oss.

Vis større kart

Dag 1: Marseille - Arles: 90 km

Møtte Øyvind på busstasjonen fredag kveld og kjørte Metro tilbake til hotellet. Dagen i dag startet med frokost før vi på ny slepte sykkelkartonger gjennom byen og inn i metrosystemet før vi kunne sette oss på lyntoget mot Marseille. 3 timer og 20 minutter senere sto vi på perrongen i Marseille og monterte sykler som heldigvis hadde tålt transporten fra Norge. Den lille birken-sekken er mer enn smekkfull, må finne en bedre løsning før glidelåsen revner..!

Klokken halv fire kunne vi snirkle oss gjennom gatene og klatre de lange, slake bakkene ut av byen. Etterhvert åpnet landskapet seg og vi syklet noen fine timer i veldig hensynsfull trafikk. Bilistene holder god avstand, ingen tuter. Litt motorveiaktig visse steder, men ofte en god veiskulder å sykle på. Og god asfalt! God norsk sommertemperatur, 22-23 grader når vi startet fra Marseille, det falt til 16 grader kl 19.

Nådde dagsmålet Arles kl 19, med snittfart 27 km/t som er ok mtp lav fart utfra Marseille. Fant et bra hotell. Distanse 90.4 km.

Vis større kart

Dag minus 4: Pakking

Høstens store sykkelprosjekt er i ferd med å bli en realitet! Lørdag sykler Øyvind og jeg fra Marseille i Frankrike til Alicante i Spania. Distansen er ca 1000 km, og dette gir dagsetapper på ca 150-180 km i løpet av en uke. Finner overnatting underveis, ellers er planen å sykle, spise, sove og repetere!

I dag er sykkelen pakket ned i kartongen sammen med litt sykkelklær, hjelm og andre nødvendigheter. Har aldri pakket så minimalt tidligere, skal kun ha med så mye bagasje som jeg kan få oppi en liten birkensekk  - kredittkort, mobil/lader, ei bukse, ei t-skjorte, et par joggesko og en tannbørste og ett par sokker. Punktum. 

Turen går først til Paris, der jeg deltar på en konferanse med jobben. Har aldri besøkt Paris, så det skal bli stas! Dress og finsko går med hjem til Norge pr post før avreise med lyntoget til Marseille på lørdag...! Og langtidsvarselet lover glimrende sykkelforhold til uka!

Tordenvær i Torpa

Søndagen ble brukt til langtur på sykkel, tok veien langsetter Mjøsa til Vingrom, og slet meg opp bakkene over Vingromsåsen. På vei ned mot Torpa slo lynet ned i en trafo idet jeg syklet forbi. Tidenes regnvær tvang meg inn på kiosken i bygda, ventet en times tid med kaffe, pølse og Snickers.

Fra kiosken i Torpa.

Det som så ut som opphold var bare lureri og nedover Snertingdalen åpner slusene seg igjen. Noe så gæli som det regnet. Kjølig i tynn tri-drakt. Forkaster å sykle om Redalen, og tråkker over Gravåsen hjem til Gjøvik. 2350 høydemetre, 134 i snittpuls og 4300 Garmin-kalorier. Bra økt!


Har fått trent mye variert og bra de siste tre ukene, med ukessnitt på 63 km løp, 5300m svøm og 85km sykkel fordelt på ca 11 timer ukentlig. Har kjørt mange overgangsøkter svøm/sykkel, svøm/sykkel/løp og svøm/løp. Kjenner meg i form, og høyrehælen plager meg gradvis mindre og mindre. Måtte det fortsette.