Aktiviteter høsten 2013

Ferien nærmer seg slutten, og det drar seg mot en høst som forhåpentligvis vil inneholde bra trening og tøffe konkurranser i Gjøvikmiljøet.

Åsathlon Sprint Triathlon går 21 august, håper vi får mange deltagere i år, ta en titt på aasathlon.blogspot.no. Følg også med på Facebook-gruppa Toten Triathlon.

Vi drar i gang med faste intervalltreninger på løp på tirsdager, den første 30 juli. Vi møtes på stadion kl 17:00 hvis ikke noe annet avtales. Vi drar i gang noen 3000 meter testløp, følg med for datoer. Den første testen kommer ganske snart! Alle er velkommen til treningene! Følg Facebookgruppa Gjøvik Løp Langdistanse.

UPDATE: Testløp 3000 meter på Gjøvik Stadion tirsdag 6 august kl 17:00.
Første heat går kl 18:00. Alle er velkommen!

Intensitet

En liten analyse over treningsintensitet. Fra høsten 2012 mer trening i sone 1. Har i stor grad eliminert halvhard trening i sone 2-og-en-halv.

Jeg har også introdusert mye sub-sone 1 trening i form av gåing. Dette ser ut til å fungere veldig bra, og har gitt god basis kondisjon med svært liten belastning! Og jeg kommer meg opp på morran.

Diagrammet sier ikke noe om volum. Totalvolumet har økt, men det får komme i en senere post...

Formthotics og akilles

Etter å ha slitt med akillestrøbbel etter Snøkut #5, har jeg blitt tvunget til å trene alternativt. Harde økter har vært umulig, utover et par drag. Har gått mye, svømt og bare løpt helt rolig.

Hos Matthew på 60grader Nord har jeg fått trykkbølgebehandling på akilles og massasje. Og ikke minst - han har holdt meg tilbake i forhold til å bli utålmodig og ikke øke på for raskt. Dette er hardt - frustrasjonen over å ikke kunne løpe hardt på øktene er stor!

Over de siste 6 ukene har formen blitt satt litt tilbake - men ikke veldig mye. Kan nå kjøre ca 75% belastning på øktene. Betyr i praksis at der jeg kunne kjøre 3:20 tusenmetre i januar bør nøye meg med 3:35 uten å belaste akilles for mye. Formmessig kjennes 3:25 som en grei fart, men dette belaster og irriterer for mye.

Matthew mente jeg burde prøve ordentlige innleggssåler, så han har laget et sett med Formthotics innleggssåler til meg. Sålene tilpasses og varmes i ovn og former seg fint etter foten. Bruker sålene i alle sko (prisen er vel heftig til å ha mange slike såler), og etter noen dagers bruk er passformen helt perfekt.  Tilpasningen gjøres på en svakt oversize såle så det blir en liten kant rundt som støtter fot og mine til enhver tid usannsynlig stygge tær. Utrolig god kontakt mellom foten og skoen!

Mulig å ane søkkene til hver enkelt tå

Valgte Formthotics Red som er en hard modell, men de finnes både i mykere og hardere variant. Den hardeste varianten er aktuell ved hard belastning på hardt underlag, f.eks et maraton på asfalt. Cluet med Formthotics er at sålen er freset ut av en blokk, og er ikke støpt. Dermed har sålen lik mykhet over hele flaten. En støpt såle vil være hardere i tynne områder, og mykere i tykke områder hvis jeg forstår det riktig.

Bet i det sure eplet og har kjøpt sko fra Adidas med MYE stabilitet og demping, og kombinasjonen av slik sko og Formthotics virker stabiliserende og lite provoserende på irritasjonen i akilles.

Har anskaffet maratontreningsprogram fra Marius Bakken, og sendte ham en mail rundt akillesproblemene - her er svaret:

Hei Jan Olav,

Akilles er alltid utfordrende. Du gjør sikker allerede eksentrisk trening - som er det viktigste, men det er desverre ingen "quick fix" på akillesproblemer, grunnet veldig lite blodsirkulasjon i området rundt senen. Det er derfor man ALLTID skal ta murring i akilles seriøst når det først kommer ; og begynne med betennelsesdempende tabletter tidlig.

Ønsker deg all lykke til !

mvh

Marius 

Tall fra treningsloggen

Siste halvåret har jeg lagt mye mer vekt på å skille hard og rolig trening. Har kuttet ut mesteparten av sone 2 trening som jeg bare blir sliten av, og som ikke gir treningseffekt. Dette gir overskudd til å klinke til maksimalt på intervalløktene!

Har økt volumet på treningen, stort sett ved å GÅ tre kvarter hver morgen. Fantastisk fin restitusjon og start på dagen. Bygger basis kondisjon og fjerner effektivt små knirker og vondter som kommer som følge av høyt antall kilometre pr uke. Anbefales!

Har dratt ut noe rapporter fra treningsloggen som illustrerer hva jeg holder på med... 

Timer pr uke løp (og gåing)

Kilometer pr uke løp (og gåing)

Endelig Snøkuten-seier

Dagens Snøkut - den 11,4 km lange Houmsrunden som løpes motsols i januar er nok den minst besøkte av løpene i den over 30 år gamle vinterkarusellen på Veldre. Det er ofte kaldt, ugreit underlag, løypeprofilen er knallhard og lang og mange syns det er mer behagelig i sofaen enn i slite seg rundt Houmsrunden en mørk kveld midtvinters. Houmsrunden i januar er et løp for de tøffe..!

Løypa stiger mer eller mindre hele veien fra start til midtveis, der vi følger veien nedover mot Veldre kirke og målgangen på Kirkekretsen skole.

Fra starten; meg foran til venstre, Marthe som nummer to.
Foto: Stein Arne Negård

Kjente meg sprek i dag, og la meg i front fra start. Marthe K. Myhre var med på sin første Snøkut, og jeg regnet med at norgesmesteren i maraton ville bli en tøff nøtt å knekke. Hadde henne bak meg opp bakkene mot Houmsskogen. Men Marte løp uten lykt, så jeg ante ikke avstanden, men etterhvert fikk jeg følelsen av å ha fått en skikkelig luke.

Houmsrunden stiger med
nesten 300 meter på 5 kilometer

Ambisjonen for kvelden var helt klart å komme først til mål, og jeg jobbet hardt opp de bratte kneikene opp mot Houmsbygda. Jeg kunne ikke høre eller se noen bak meg, men tok ingen sjanser og løp som om jeg hadde styggen i hæla.

Akkurat i mål, strålende fornøyd!

Etter løypas høyeste punkt falt pulsbeltet ned på magen, og pulskurven ble deretter. Slet med å finne et godt spor nedover de isete bakkene, men endte opp med å følge venstre hjulspor.

Klarte å holde trykket helt til Veldre kirke, der jeg slapp litt opp - skjønte at det var langt bakover til neste mann (eller kvinne). Siste 750 meter gikk raskt, men ikke all-out.

Marthe og Settar

Etter målplassering ble det sagt "41:08". Da måtte jeg spørre en gang til. Jøss. Det er 4:45 raskere enn for ett år siden, og en kilometertid på 3:36. Utrolig!

Marthe kom inn på 46:08, men løp uten piggsko og lykt i ukjent løype, og resultatet er garantert ikke representativt for hennes form.

Litt blid må man være etter første Snøkut-seier!
Foto: Rolf Bakken

Ny treningsfilosofi gir virkelig resultater. 

Nå er det moro å løpe!

Artikkel på kondis.no

Pulskurven frem til beltesiget.

Resultater Houmsrunden på 11,4 km, 08.01.2013:

Arrangør: Veldre Friidrett

Klasse K25-34

1.    Marthe Katrine Myhre, SK Vidar            46,06

2.    Annette Christin Lund, G-team             52,09

Klasse M25-34

1.   Arild Dahl, Tine/Fønix                    49,25

2.   Stig Roar Lierhagen, Lierhagen skogsdrift 54,26

3.   Lars Larsen, Brumunddal tennis            56,26

Klasse M35-49

1.   Jan Olav Endrerud, Vind IL                41,08

2.   Jan Hovde, Asko Hedmark                   46,57

3.   Sandor Angi, Hamar skiklubb               48,04

4.   Geir-Andre Holum-Jakobsen, Næroset IL     48,37

5.   Trond Rønningsveen, Grevlingen SK         48,45

6.   Anders Strømvall, Gjøvik FIK              49,22

7.   Odd Erling Børstad, Feiringklinikken      50,02

8.   Miroslaw Baran, Veldre Friidrett          52,35

9.   Stig Andor Vennestrøm, Nybygda IL         53,43

10.  Kai Åge Gutuen, Lierhagen skogsdrift      55,45

11.  Ulf Melby                                 57,27

12.  Øystein Bråten, Norsk Stål                59,18

13.  Ronny Bohrmann, Team Innit                59,37

Klasse M50-59

1.   Settar Al-Jabri, Gjøvik BIL               46,19

2.   Roger Olsen, Moelven IL                   48,23

3.   Rolf Bakken, FIK Orion                    50,31

4.   Nils Bratberg, Ottestad sk                50,43

Klasse M60-69

1.   Ole Peter Bergaust, Veldre Friidrett      50,45

2.   Magne H Kvikstad, Reinsvoll IF            56,31

3.   Alfred Otterstad, Moelven IL              69,59

Nyttårsløpetur på Veldre

Houmsskogen

Houmsskogen

Houmsbygda med utsikt over Furnesfjorden

Houmsbygda

Langs Mjøsa

Domkirkeruinene ved Hamar

Dalborgløpet 2012

11 løpere møtte opp i et strålende vintervær for å delta i det uformelle Dalborgløpet. Løpet er faktisk så uformelt at to løpere var gitt særlig dispensasjon for å løpe igjennom på tid dagen før løpet!

I minus 8 grader hadde snøunderlaget rukket å feste seg brukbart, så det var ikke slett ikke ille løpsforhold gjennom den relativt flate løypa. Etter 2.5 kilometer vender løperne rundt en furuklynge, så tar man samme vei tilbake. Løypa er ikke kontrollmålt, med de fleste er enige om at distansen ikke avviker mye fra de antydede 5 kilometrene.

Inge Kristoffersen fulgte Jan Olav Endrerud gjennom hele løpet, men passerte i den siste bakken 250 meter før mål, og var knappe sekundet foran over målstreken.

Tusen takk til Jan Halvor og Ingrid Marie som stilte som tidtagere og fotografer!

Pl	Kj	Etternavn	Fornavn	Klubb	Tid	Diff	Kommentar
1	M	Kristoffersen	Inge	Vind IL	17:33
2	M	Endrerud	Jan Olav	Vind IL	17:34	+ 00:01
3	M	Briskelund	Per	Gjøvik FIK	18:33	+ 01:00
4	M	Ruud	Ola	Vind IL	18:59	+ 01:26
5	M	Kvernvold	Vidar		19:25	+ 01:51
6	M	Kvikstad	Rune	Gjøvik FIK	19:33	+ 01:59
7	M	Kjønsberg	Øyvind	Vind IL	19:41	+ 02:08
8	M	Børstad	Odd Erling	Reinsvoll IF	21:52	+ 04:19
9	M	Kvikstad	Magne Harald	Reinsvoll IF	23:55	+ 06:22
10	M	Bakkelund	Bjørn		24:18	+ 06:45	Løp 26.12
11	M	Fremstad	Geir Arne		24:19	+ 06:46	Løp 26.12
12	K	Johansen	Sara		26:44	+ 09:11
13	M	Kalvaag	Kenneth		27:03	+ 09:30

Drømmevær på Dalborgen

Ingrid og Halvor tok tida

Per Briskelund (18:33) gratulerer Inge Kristoffersen (17:33) med seieren

Hæ?!

Ola Ruud i mål på 18:59

Vidar Kvernvoll i mål på 19:25

Rune Kvikstad passerer mål på 19:33

Jan Olav (17:34) er fornøyd men bustete.

Ola Ruud leverte et bra løp!

Rune Kvikstad vant i fjor, men kom i skyggen denne gangen

Tom Longboat, Canadas beste landistanseløper?

Tom Charles Longboat var en indianer av Onondaga-folket, født i Six Nations reservatet i Canada i 1887. Han viste tidlig potensiale som langdistanse-løper, og ble raskt en av de mest anerkjente løpere i landets historie. Hans første viktige løp ble vunnet i Ontario i 1906, og ble kort tid etter bekreftet med en overlegen seier i Boston Marathon - nesten 5 minutter foran neste konkurrent.

En av Toms hardeste konkurrenter var engelske Alfred Shrubb. De konkurrerte ofte mot hverandre, Alfred vant ofte de kortere distansene, mens Tom var sterkest på de lange løpene. Den 5 februar 1909 overtok Tom Longboat tittelen som profesjonell verdensmester på maratondistansen i et innendørs maratonløp i Madison Square Garden i New York. Det sies at luften var katastrofalt dårlig på grunn av alle  sigar- og piperøykende tilskuere at det var nesten umulig å løpe.

i 1908 giftet Tom Longboat seg med Lauretta Maracle. Da han senere tjente som løpende ordonnans under 1. verdenskrig, ble han i 1918 meldt savnet og antatt død, Hans kone giftet seg på nytt. Etter krigen bosatte Tom seg i Toronto, giftet seg og fikk fire barn. Han døde av lungebetennelse i 1949, hans bosted var da Six Nations reservatet.

Tom Charles Longboat

Madison Square Garden, New York.

Referatet hentet fra The Ogden standard (Utah), February 06, 1909

"- Med jevne, svingende steg som sjelden varierte gjennom løpet, vant Tom Longboat, indianeren fra Onondaga-stammen laurbærene i et innendørs maraton-løp i går kveld i Madison Square Garden, når seieren syntes nesten innenfor rekkevidde for engelskmannen Alfred Shrubb, som kollapset etter mile 25 og dermed lot indianeren fullføre det 26 mile og 385 yards lange løpet.

Longboats tid for løpet var 2 timer, 53 minutter og 40 2/5 sekunder, som er nesten 8 minutter bak rekorden satt av Dorado, en Italiener, i hans løp mot Johnny Hayes, den olympiske vinneren siste høst. Indianeren fullførte i fin stil, og syntes ikke å ha noen problemer underveis.

Den enorme arenaen var fylt til randen av tusener av opphissede mennesker som heiet frem de to konkurrentene. Shrubb, akkurat som forventet, tok ledelsen fra startskuddet og med et tempo som var påfallende høyt.

Starten ble noe forsinket men 9:18 PM sto løperne på startstreken, og et minutt senere ble de sendt avgårde. Shrubb tok umiddelbart ledelsen med et høyt tempo som gradvis økte, og avstanden tilbake til hans indianske konkurrent økte raskt.

Shrubbs taktikk ble raskt tydelig. Han økte farten etter om lag en runde, og selv om Longboat løp med lette skritt, var det tydelig at farten var for høy for ham. Når Shrubb hadde løpt tre runder, var indianeren en tredjedels runde bak ham og når Shrubb hadde løpt en mile på 4 minutter og 32 sekunder, falt indianeren gradvis tilbake. Etter 11 runder passerte Shrubb indianeren med en runde. Etter mile 2, ledet Shrubb med en og en halv runde. Tiden etter 2 miles var 10:18 og 4/5 sekunder.

Tom Longboat var indianer
fra Ondogado-folket i Canada

Shrubbs nesten perfekte forestilling brakte ham mengdenes beundring, og han fikk mange heiarop og oppmuntringer fra tribunene. Longboat hadde på sin side sin egen tilhengerskare som ikke så ut til å miste troen selv om engelskmannen etablerte det som syntes å være en komfortabel ledelse.

”Shrubb kan aldri holde den farten helt til slutten” ropte en av Indianerens tilhengere da Shrubb fullførte 5 miles på tiden 27:54, ikke langt unna den tiden øvede menn bruker når de løper som best. På dette tidspunktet var Shrubb to og en halv runde foran.

Det ble lagt merke til at selv om Shrubb hadde sikret en ledelse på to runder på de første tre miles, så økte han bare med en halv runde på de neste to miles.

Shrubbs plan, slik det så ut, var å løpe raskt en mile eller to, og så senket han farten, tydelig for å spare pusten og kreftene. Sprintene hans ble besvart med enorm jubel fra mengdene. Engelskmannen økte ledelsen med nye to og en halv runde på de andre 5 miles, og var 5 runder, eller en halv mile foran når 10 miles ble passert på 57:32 og 3/5 sekund.

Longboats tid for 10 miles i hans løp mot Dorado var 58:58 1/5, neste ett og et halvt minutt bak Shrubbs tid i aften. Gjennom 19de og 20de mile hadde Shrubb åtte runder ledelse på Tom Longboat. Tiden for 20 miles var 2:01:25 4/5.

På den 21 mile stoppet Shrubb plutselig for å skifte sko. I løpet av dette lille fraværet fra banen hentet Longboat inn én av de tapte rundene, men Shrubb svarte straks med en livlig sprint for å ta tilbake den tapte runden.

Tom Flanagan, Indianerens gamle manager, brakte inn Longboats hustru på banen for å sette mot i, og oppmuntre ektemannen.

Kaos brøt løs i mile 22, da Shrubb stanset for å gå noen steg. Det var tydelig at han hadde problemer, men han begynte snart å løpe igjen, men nå i et lavere tempo.

Heiet frem av sin hustru og med ropene fra sine venner, økte Longboat farten og begynte raskt å ta inn på ledelsen den raskt mer slitne Engelskmannen hadde opparbeidet.

Ved slutten av mile 23 var Longboat bare 4 runder bak Shrubb, som nå stadig stanset for å gå for å hvile seg. Gjennom mile 24 tok Tom Longboat en ny runde inn på sin konkurrent og var nå bare tre runder bak og mottok en stormende jubel.

Shrubb var i tydelig problemer, og kunne kun med tydelig innsats fortsette fremover. Longboat tok innpå en ny runde, og var nå den som hadde initiativet.

Tusener av tilskuere jublet idet indianeren kom opp på siden av Engelskmannen, som nå bare ledet med en enkelt runde, på runde 2 av den 25 milen. Longboat løp ubesværet og lett. Shrubb kunne ikke løpe mer, og måtte gå. Longboat tok raskt ledelsen. Engelskmannen kollapset på banen, og overlot til den triumferende Longboat å fullføre løpet alene, gående."

Kilde:
The Ogden standard., February 06, 1909
http://chroniclingamerica.loc.gov
Wikipedia

Emil Zátopek

Emil Zatopek var en harding. Født i 1922 i Tsjekkoslovakia var han den yngste i en ungeflokk av 6. Han begynte som 16-åring å jobbe i farbrikk. Her ble han nærmest truet til å delta i et løp, der han kom som nummer 2. Da var det gjort, og Emil begynte å trene. Mot slutten av krigen kom han inn i hæren, og fikk gradvis mer tid til trening.

Emil skrev seg inn i historiebøkene under OL i Helsinki i 1952. Da vant han 5.000 meter, 10.000 meter og - han bestemte seg i siste liten å slenge seg med - maraton. Samtidig satte han olympisk rekord i alle distansene!

Emil hadde en fryktelig løpeteknikk. Han gjorde grimaser, hodet rullet vilt, og kroppen roterte fra side til side. Da han ble spurt om dette svarte han "Dette er ikke turn eller kunstløp, vet du!", og at han skulle legge om teknikken den dagen det ble gitt stilkarakterer!

Emil var en helt i Tsjekkoslovakia, var medlem av kommunistpartiet - men tilhørte den demokratiske siden. Dette brakte ham i vanskeligheter etter Praha-våren i 1968. Han ble straffet av regimet ved å bli kastet ut av både hæren og partiet. Han fikk tungt og farlig arbeide i uran-gruver, med søpletømming og med å grave brønner. Emil Zapotek fikk oppreisning av president Vaclav Havel i 1990, og døde i 2000.

Han laget sitt eget treningsprogram - inspirert av finske Paavo Nurmi. Det sies at Emil løp 400-metre på maks-fart med korte pauser - opp til 40 stykk i rappen! Han skal også ha trent i tunge sko for å gjøre det lettere å løpe i vanlige sko senere.

Han skal ha sagt: "- Hvorfor trene på å løpe sakte? Jeg vet allerede hvordan jeg løper sakte. Jeg vil lære å løpe fort."

Sikkert ikke så dumt. Jeg skal legge inn noen 400-metre fremover.

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Emil_Zátopek

http://www.brainyquote.com/quotes/authors/e/emil_zatopek.html

Skille rolig og hardt

Har de siste månedene lagt om treningene, skiller nå mye tydeligere på hard og rolig trening. For meg gir dette bra resultater, jeg har fått et merkbart løft i løpeform.

Sone-1 treningen er nå dominert av veldig rolige løpe-turer og GÅING. Prøver å gå rundt Dalborgen - min lokale runde - på 4.7 km tidlig på morgenen. Dette gjør jeg før frokost, runden tar ca 45 minutter. Fantastisk flott start på dagen og perfekt restitusjon.

Dalborgen, en vinterdag i 2009

Det sies at sone-1 trening skal gå så sakte og ha så lav belastning at det er FLAUT. De færreste praktiserer dette. Etter å ha vært med på diverse langturer i mange sammenhenger mener jeg det kjøres altfor hardt. Tempoet må ned, og det er helt ok å gå!

Mens de rolige turene har blitt roligere enn før, kjører jeg minst like hardt i hardøktene. Det går an når jeg har mer overskudd ved å ha kuttet kraftig ned på trening i sone 2 og 3.

Intervalltreningene er mer varierte, reportoaret av standardøkter som 6x1000m, 10x2 min bakke og 5x5 min bakke er utvidet med 400-metre for fart og 2000m intervaller for å heve anaerob terskel og styrke utholdenheten generelt. Spesielt 4x2000m drag har fungert bra!

Kurva viser prosentvis andel i de forskjellige sonene. Treningan foregår hovedsaklig i sone 1! Mengden i sone-2 er kraftig redusert og sone-3 treningen er nesten helt eliminert de siste månedene.

Intensitet siste året

Per Briskelund med seier nr 50

November betyr den 9.5 km lange Nordhagarunden, ihvertfall for den lille, harde kjerne som deltar på Snøkuten. Fra Gjøvik stilte vi mannsterkt med Per, Settar, Gard, Bjørn, Geir Magne og debutantene Roar og Gard. Per har fra før loggført 49 seire i vinterkarusellen, og var nok motivert for å nå et visst rundt tall i løpet av kvelden!

På Hedmarks-raid: Gard, Roar, Per, meg og Settar

Hadde pigget opp et nytt par Inov8 Xtalon 212, men forholdene var såpass bra at upigget også hadde gått bra. Fra start la jeg meg bak Per, i en tetgrupe bestående av 4 stykk. Holdt meg klokelig bak ryggen til Per de første flate kilometrene, før jobbinga begynte opp den beryktede Meieribakken. Her kliver det jevnt oppover 2 kilometer. Her går det fort nok for min del, begynner å stivne mot toppen. Må slippe de tre andre med noen få meter, men kjemper hardt for ikke å miste kontakten.

Tøff trøkk etter 3.5 km!

Pulskurva til debutant Roar Solli. Ikke rart'n blir slitin etterhvert... 

Nordhagarunden, medurs før jul - moturs etter jul

På det høyeste punktet av løypa er det cirka 2.5-3 kilometer til mål, og jeg prøver å få stive bein til å løpe fortere i nedoverbakkene enn de tre foran meg. Det lykkes ikke i særlig grad.

Holder stort sett avstanden ut på asfalten som markerer 1.5 km til mål. Her bråstanser en av mine konkurrenter og bøyer seg ned (Jeg troddde han hadde mistet noe, men det viste seg han hadde fått hold). Dermed er jeg på tredje plass og dundrer nedover mot mål. Tar litt innpå de to foran, men har ikke krefter til å ta inn forspranget på ca ti sekunder.

Kommer i mål på 3 plass, 13 sekunder etter Per og 7 sekunder bak nr 2. Per vinner på 34:40, jeg får 34:53. Mange gode prestasjoner av Gjøvik-gjengen, nevner spesielt Gard og Road som kom inn på drøye 36 minutter på sine debuter, veldig bra.

Per tar med dette sin 50-ende seier i Snøkuten - en fantastisk prestasjon som hvem som helst vil få problemer med å kopiere. Gratulerer så mye!

Jeg hadde vært stor i kjeften og veddet en vinflaske på at Per skulle slås, måtte bite i gresset og overlevere flasken i en høytidelig og følelsesladet seremoni i garderoben etter løpet. Høyst fortjent!

Allikevel gledelig at jeg perser ganske solid, og ser ut til å ha stabilisert meg på et høyere nivå enn tidligere - og avstanden frem til toppen og en Snøkuten-seier definitiv er innenfor rekkevidde!

http://www.kondis.no/per-briskelund-rundet-50-seire.5126747-127676.html

Foto: Rolf Bakken

Helgekos

Zoot Ultra Tempo 5.0

Ikke så ofte jeg skriver om sko, men synes Zoot Ultra Tempo 5.0 fortjener litt skryt. Har brukt skoen to-tre uker, og synes den er perfekt som treningssko. Kan også tenke meg å bruke den på litt lengre løp. Noe som for meg betyr mer enn 10 kilometer. 

Zoot har sine røtter i triathlon, og mange av løsningene er bra å ha i triathlon-konkurranser:

- Løkker ved hæl og foran for å trekke skoen raskt på

- Strikk-system istedet for lisser, med rask og enkel stramming.

- Hull for drenering av vann i sålen.

- God foring innvendig, kan løpe uten sokker.

Med 276 gram - i størrelse 44 - er Ultra Tempo 5.0 midt på treet vektmessig. Sålen er vridningsstabil, har endel demping og gir god støtte til foten hele veien rundt. I forfot er skoen høy nok til ikke å presse unødvendig på tærne og gi ubehag på lengre turer. Jeg har stort sett et par tånegler i avgang til enhver tid så plass til tærne er noe man har lært å sette pris på.

Jeg bruker alltid 5 mm hælinnlegg for å avlaste akillessenen, og det er ingen problemer med plass til de små silikonlappene under innleggssålen.

Skoen gir god demping uten å virke tung. Sålen har noe mønster, og er klart egnet for både asfalt og grus. Selv om skoen har mange triathlon-finesser, kan den definitivt brukes som en ren løpssko også.

Lisse-systemet fungerer bra, for meg betyr det at jeg ikke justerer strammingen i det hele tatt. Bare trekker skoen rett på foten - og ut å løpe. Enkelt og greit.

Zoot Ultra Tempo 5.0 veier 276 gram på kjøkkenvekta.

God foring, ingen lisser - trå trett inn og løp!

Strammesystemet.

Såle for asfalt og grus.

Gir god støtte og demping uten å virke tung.