Endelig Snøkuten-seier

Dagens Snøkut - den 11,4 km lange Houmsrunden som løpes motsols i januar er nok den minst besøkte av løpene i den over 30 år gamle vinterkarusellen på Veldre. Det er ofte kaldt, ugreit underlag, løypeprofilen er knallhard og lang og mange syns det er mer behagelig i sofaen enn i slite seg rundt Houmsrunden en mørk kveld midtvinters. Houmsrunden i januar er et løp for de tøffe..!

Løypa stiger mer eller mindre hele veien fra start til midtveis, der vi følger veien nedover mot Veldre kirke og målgangen på Kirkekretsen skole.

Fra starten; meg foran til venstre, Marthe som nummer to.
Foto: Stein Arne Negård

Kjente meg sprek i dag, og la meg i front fra start. Marthe K. Myhre var med på sin første Snøkut, og jeg regnet med at norgesmesteren i maraton ville bli en tøff nøtt å knekke. Hadde henne bak meg opp bakkene mot Houmsskogen. Men Marte løp uten lykt, så jeg ante ikke avstanden, men etterhvert fikk jeg følelsen av å ha fått en skikkelig luke.

Houmsrunden stiger med
nesten 300 meter på 5 kilometer

Ambisjonen for kvelden var helt klart å komme først til mål, og jeg jobbet hardt opp de bratte kneikene opp mot Houmsbygda. Jeg kunne ikke høre eller se noen bak meg, men tok ingen sjanser og løp som om jeg hadde styggen i hæla.

Akkurat i mål, strålende fornøyd!

Etter løypas høyeste punkt falt pulsbeltet ned på magen, og pulskurven ble deretter. Slet med å finne et godt spor nedover de isete bakkene, men endte opp med å følge venstre hjulspor.

Klarte å holde trykket helt til Veldre kirke, der jeg slapp litt opp - skjønte at det var langt bakover til neste mann (eller kvinne). Siste 750 meter gikk raskt, men ikke all-out.

Marthe og Settar

Etter målplassering ble det sagt "41:08". Da måtte jeg spørre en gang til. Jøss. Det er 4:45 raskere enn for ett år siden, og en kilometertid på 3:36. Utrolig!

Marthe kom inn på 46:08, men løp uten piggsko og lykt i ukjent løype, og resultatet er garantert ikke representativt for hennes form.

Litt blid må man være etter første Snøkut-seier!
Foto: Rolf Bakken

Ny treningsfilosofi gir virkelig resultater. 

Nå er det moro å løpe!

Artikkel på kondis.no

Pulskurven frem til beltesiget.

Resultater Houmsrunden på 11,4 km, 08.01.2013:

Arrangør: Veldre Friidrett

Klasse K25-34

1.    Marthe Katrine Myhre, SK Vidar            46,06

2.    Annette Christin Lund, G-team             52,09

Klasse M25-34

1.   Arild Dahl, Tine/Fønix                    49,25

2.   Stig Roar Lierhagen, Lierhagen skogsdrift 54,26

3.   Lars Larsen, Brumunddal tennis            56,26

Klasse M35-49

1.   Jan Olav Endrerud, Vind IL                41,08

2.   Jan Hovde, Asko Hedmark                   46,57

3.   Sandor Angi, Hamar skiklubb               48,04

4.   Geir-Andre Holum-Jakobsen, Næroset IL     48,37

5.   Trond Rønningsveen, Grevlingen SK         48,45

6.   Anders Strømvall, Gjøvik FIK              49,22

7.   Odd Erling Børstad, Feiringklinikken      50,02

8.   Miroslaw Baran, Veldre Friidrett          52,35

9.   Stig Andor Vennestrøm, Nybygda IL         53,43

10.  Kai Åge Gutuen, Lierhagen skogsdrift      55,45

11.  Ulf Melby                                 57,27

12.  Øystein Bråten, Norsk Stål                59,18

13.  Ronny Bohrmann, Team Innit                59,37

Klasse M50-59

1.   Settar Al-Jabri, Gjøvik BIL               46,19

2.   Roger Olsen, Moelven IL                   48,23

3.   Rolf Bakken, FIK Orion                    50,31

4.   Nils Bratberg, Ottestad sk                50,43

Klasse M60-69

1.   Ole Peter Bergaust, Veldre Friidrett      50,45

2.   Magne H Kvikstad, Reinsvoll IF            56,31

3.   Alfred Otterstad, Moelven IL              69,59

Per Briskelund med seier nr 50

November betyr den 9.5 km lange Nordhagarunden, ihvertfall for den lille, harde kjerne som deltar på Snøkuten. Fra Gjøvik stilte vi mannsterkt med Per, Settar, Gard, Bjørn, Geir Magne og debutantene Roar og Gard. Per har fra før loggført 49 seire i vinterkarusellen, og var nok motivert for å nå et visst rundt tall i løpet av kvelden!

På Hedmarks-raid: Gard, Roar, Per, meg og Settar

Hadde pigget opp et nytt par Inov8 Xtalon 212, men forholdene var såpass bra at upigget også hadde gått bra. Fra start la jeg meg bak Per, i en tetgrupe bestående av 4 stykk. Holdt meg klokelig bak ryggen til Per de første flate kilometrene, før jobbinga begynte opp den beryktede Meieribakken. Her kliver det jevnt oppover 2 kilometer. Her går det fort nok for min del, begynner å stivne mot toppen. Må slippe de tre andre med noen få meter, men kjemper hardt for ikke å miste kontakten.

Tøff trøkk etter 3.5 km!

Pulskurva til debutant Roar Solli. Ikke rart'n blir slitin etterhvert... 

Nordhagarunden, medurs før jul - moturs etter jul

På det høyeste punktet av løypa er det cirka 2.5-3 kilometer til mål, og jeg prøver å få stive bein til å løpe fortere i nedoverbakkene enn de tre foran meg. Det lykkes ikke i særlig grad.

Holder stort sett avstanden ut på asfalten som markerer 1.5 km til mål. Her bråstanser en av mine konkurrenter og bøyer seg ned (Jeg troddde han hadde mistet noe, men det viste seg han hadde fått hold). Dermed er jeg på tredje plass og dundrer nedover mot mål. Tar litt innpå de to foran, men har ikke krefter til å ta inn forspranget på ca ti sekunder.

Kommer i mål på 3 plass, 13 sekunder etter Per og 7 sekunder bak nr 2. Per vinner på 34:40, jeg får 34:53. Mange gode prestasjoner av Gjøvik-gjengen, nevner spesielt Gard og Road som kom inn på drøye 36 minutter på sine debuter, veldig bra.

Per tar med dette sin 50-ende seier i Snøkuten - en fantastisk prestasjon som hvem som helst vil få problemer med å kopiere. Gratulerer så mye!

Jeg hadde vært stor i kjeften og veddet en vinflaske på at Per skulle slås, måtte bite i gresset og overlevere flasken i en høytidelig og følelsesladet seremoni i garderoben etter løpet. Høyst fortjent!

Allikevel gledelig at jeg perser ganske solid, og ser ut til å ha stabilisert meg på et høyere nivå enn tidligere - og avstanden frem til toppen og en Snøkuten-seier definitiv er innenfor rekkevidde!

http://www.kondis.no/per-briskelund-rundet-50-seire.5126747-127676.html

Foto: Rolf Bakken

Ny sesong Snøkuten

Sesong nr 34 av Snøkuten er i gang, med Kaashagarunden på 6.9 km medurs som aftenenes utfordring.

Teten fra start. Foto: Stein Arne Negård.,
men bildet knabbet fra http://bakkerolfen.blogspot.no/

Jeg er nr 2 fra venstre (med hvit lue)

Fine løpsforhold med 3-4 plussgrader og ca 50 deltagere som løp på tid. I tillegg var det 200 trimmere i løypa som gikk og løp uten tidtagning.

Veldre kirke (Foto: kondis.no)

Syns jeg fikk det bra til i kveld. Lå i tetgruppa på flatene på første halvannen kilometer. Fikk en liten luke i bakkene opp etter Veldre kirke. Ledet løpet frem til ca halvveis, da jeg ble tatt igjen av to stykker. Hadde nok løpt fort nok i bakken opp fra riksveien... Ble liggende som nr tre i bakkene ned mot mål, bare noen meter bak andremann, men hadde ikke krefter - eller innstilling - nok til å passere.

Håvard Ellefsen vant på 24:01, og jeg ble nr tre totalt på 24:17, halvannet minutt raskere enn tidligere pers på  runden. Dette var en fin gjennomkjøring til helgas Hytteplan - der målet er å komme under 36 minutter på mila!

Reportasje på kondis finnes her

Kaashagarunden med kaffe og kaker

Vinterens siste Snøkut er den 6.9 km lange Kaashagarunden. I motsetning til oktoberutgaven løpes denne mot-sols, og avsluttes med kaffe, kaker, utlodning og premieutdeling på samfunnshuset VELDROM på Byflaten på Veldre.

Klarer stort sett å få med meg det jeg skal på løp, men denne gangen ble både tights og hansker igjen på Gjøvik. Fikk heldigvis låne, så slapp jeg å løpe i olabukse...

Per var sugen på sin 49de seier, og åpnet knallhardt. Jeg lå som andremann oppover bakkene, men så støtet debutanten Vidar Østly og dro helt opp til Per. Løp resten av løpet alene, med visuell kontakt med de to i front stort sett hele tida.

Det var 2-3 minusgrader og bare flekkvis bar asfalt. Store deler av traseen var det stålis. Inov8-skoa med pigg var eneste mulige sko å løpe fort med i dag.

Følte jeg disponerte kreftene greit. Siste kilometren må jeg innrømme at jeg ikke tok ut like mye som jeg kanskje hadde gjort hvis jeg hadde løpt sammen med noen.

Resultatene er ikke ute i skrivende stund. Men tiden min ble cirka 25:45, der er pers og under minuttet bak Per. Det er fremgang. Per vant spurtduellen mot Vidar Åsly, og står dermed med imponerende 49 seire i Snøkuten.

Resultater og artikkel på kondis.no: http://www.kondis.no/per-briskelund-naer-droemmen.5029629-127676.html

Per åpnet knallhardt på de første metrene.
Meg, Vidar Åsly og Andreas Østvold på linje bakenfor. Foto: ? 

Kaffe, kaker og premieutdeling på Veldrom etter løpet.
Fra venstre meg, Knut, Per og Settar. Foto: Rolf Bakken

Januar-versjonen av Houmsrunden

Januarversjonen av den 11.4 km lange Houmsrunden i Snøkuten-karusellen sto på programmet i dag, løp motsatt vei av desemberversjonen. Løypa er svinetung med stigning fra start til ca 4.5 km. Et flatt parti på toppen av Houmsbygda før det bikker utfor. Har man ikke løpt seg stiv i bakkene er det mulig å sette fart i nedoverbakkene og få en god avslutning og sluttid.

Kun Gjøvik på pallen denne gangen; fra venstre meg, Per og Andreas Østvold
(Foto: Rolf Bakken) 

Løp alene hele løpet, Per dro i fra og jeg hadde ingen umiddelbart bak meg. Et tungt løp, ikke spesielt lett i kroppen. Slet fælt siste halvannen kilometeren. Kom allikevel i mål på 45:54, og det er pers på løypa - halvminuttet raskere enn i desember.

Vant klasse 39-49 år, men er 2:25 bak Per som nå står med imponerende 48 seire i Snøkuten. Mindre avstand enn i desember - bra.

Les mer på http://www.kondis.no/per-briskelunds-48-seier.5006537-127676.html

Houmsrunden og småtroll

Han må ha sittet klar på en grankvist der den smale veien slynger seg ned fra Houmsbygda og ned mot fylkesvegen. De er flinke til å plukke sine ofre og finne det presist rette tidspunkt disse krabatene. Nesten umulig å merke at de lander når man ligger oppunder makspuls og har vondt i hele kroppen. "Hei du", sa stemmen vennlig. "Hør litt på meg nå."

Houmsrunden er vinterløpskarusellen Snøkutens tredje løp. 11.4 kilometer i vintermørket gjør løpet til Snøkutens tøffeste utfordring. Etter en flat start på halvannen kilometer krabber løypa jevnt og trutt oppover i nærmere fem og en halv kilometer uten nevneverdige avbrekk. Den brutale bakken kan bringe selv den beste over grensa til syre og åndenød. På toppen av løypa er det en flott utsikt til sju prestegjeld, men tårer, sikkel og sure bein gjør det umulig å nyte utsikten i fulle drag. Neste kilometer faller kraftig gjennom nevnte skogsområde. Ute av skogen gjenstår tre raske kilometre på islagt fylkesvei før målstreken kan krysses på skoleplassen på Kirkekretsen skole.

Demotivator fra Houmskogen.

Jeg merket ikke at han satte seg på nakken min. Landingen må ha vært fjærlett. Ut av skogen og inn på fylkesveien lå jeg rett bak min konkurrent. Vi hadde fulgt hverandre hele løpet, og vekslet på å trekke hverandre opp de seige bakkene mot Houmsbygda. 

”La ham stikke”, fortsatte stemmen tett inntil øret mitt der jeg kjempet for å holde ryggen til konkurrenten min bortover de slake flatene før fylkesveien begynner å falle de siste kilometrene mot mål.

”Du ligger på femteplass, og det er jo kjempebra!” skrøt stemmen. Jeg lyttet, mens jeg gjorde meg så liten som mulig i den kraftige motvinden og krøp sammen bak ryggen til han foran.

"Han virker sterk", sa stemmen etter en liten stund. "Se så lett han løper og hør hvor uberørt han puster. Ikke overraskende, han er jo endel sprekere enn deg !"

Jeg lyttet. Pinadø - dette klarte jeg ikke. Jeg hadde vondt - skikkelig vondt. Musklene brant. Leddene skrek. Kjente hjerteslagene helt opp i ørene. Rettet meg opp og kjente at motvinden tok tak. Plutselig var jeg tre meter bak. 4 meter. 5 meter.

"Helt greit..!", ropte stemmen. "Det er ingen rett bak så du kan ta det rolig til mål! Løp kontrollert - tenk på teknikken! Ikke press deg, da kan du trene ei kvalitetsøkt allerede i morgen eller overimorgen !"

Alt stemmen sa virket fornuftig.

Avstanden holdt seg til vi nådde krysset der vi kommer ut fra Kaashagarunden - halvannen kilometer fra mål. Mulig at skulderkameraten hadde et uoppmerksomt øyeblikk og falt av. Det kan også hende han rett og slett blåste bort.  Stemmen forsvant ihvertfall i noen øyeblikk.

På noen steg var jeg oppe i ryggen på konkurrenten min. Kom opp på siden og oppfattet at hodet hans bikket tungt fremover for hvert steg. Han var sliten - og mer sliten enn meg! I et øyeblikks galskap klinket jeg til og økte farten. Han sa noe jeg ikke oppfattet i vinden - og slapp! Lyden fra trinnene hans ble raskt svakere bak meg. Skinnet fra hodelykten hans ble stadig blekere idet avstanden økte nedover mot Kirkekretsen skole.

...

I veikanten krabbet den lille rakkeren seg på beina og børstet av seg snø og sørpe. Han plirte med smale øyne etter  de to løperene som forsvant ut av syne rundt svingen - den ene litt foran den andre. Med et tynt smil labbet han tilbake mot skogen. Måtte jobbe mer med både timing og stemmebruk. Kveldens skuffelse ville snart være glemt. Han lo stille for seg selv. "Neste gang, Jan Olav. Neste gang...".

Reportasje og resultater fra Snøkuten 13 desember

Godt fornøyd på Veldre

Snøkut nr 5 er den 9.5 km lange Nordhagarunden. Halvannen km på isete asfalt stiger løypa før vi tar til venstre og fortsetter i stort sett stigning til løypas høyeste punkt etter 4 kilometer. Terrenget faller, og ender opp i den bratte Meieribakken der farten kan bli høyere enn sunt er. Strekket hjem er tungt, nesten 4 km på flater og stgninger som det er lett å miste motet i. Har man løpt seg stiv i første del av løpet får man svi for dette her!

Vi var ikke så mange som stilte til start på Veldre, januar- og februarløpene er nok de minst populære i Snøkuten, antakelig pga både lengden, mørket og temperaturen. Hadde spreke bein etter et par dager uten trening, og kom fint i gang. Ledergruppa på 4 stk stakk seg sakte avgårde, men fikk en rygg å jobbe med som jeg passerte etter 2 km.

Klarte å holde teknikken i gang, og holde på kreftene. Rosinen i pølsa var nedoverbakkene på 5 km, men visste at enhver glede skal betales med sorg - så det gjaldt å ha tilbake krefter til de siste tøffe kilometrene.

Planen fungerte bra, og teknikk og steg holdt. Ingen lysflakk fra hodelykter bak meg, eller lyder fra føtter med raskere frekvens enn meg. Siste to km er allikevel tunge. Men det holder helt inn og jeg ender på 37:11. Dette er nesten samme tid som jeg løp distansen på i 2009. På barbakke. Fornøyd!

Det skal også nevnes at Rolf Bakken ble fraløpt. Check.

Intensitet

Artig å kikke på pulskurva etter løp, i gårsdagens Snøkut så det slik ut. (Ikke sikkert det er noe å lære av dette - dere er advart...)

Noen nøkkeltall:

1. Lengde: 6.9 km
2. Tid: 26:20
3. Stigning (ascent): 106 meter
4. Puls snitt 173, max 185

Ut fra kurva ser det ut som intensiteten over løpet er fordelt på 3 nivåer:

1. 0-50% "Billig start"
(13:10 min) Snittpuls 170, max 176. Var bevisst på å ikke åpne for hardt, og passe spesielt på i den bratte kneika før toppen halvveis. Halve løpet unnagjort og det er fortsatt krefter igjen.

2. 50-75% "Halvveis, langer ut"

(6:35 min) Snittpuls 175, max 178. Holder ikke intensiteten oppe i nedoverbakken etter halvveis, slipper pulsen ned på 169 i det lette partiet. Øker til 177-178 i den andre kneika. Har passert halvveis og prøver å lange ut.

3. 75-100% "Ta ut resten"

(6:35 min) Snittpuls 179, max 185. Pulsen synker ned mot 172-173 mot bunnen av bakken. Siste 5 minuttene økes intensiteten, opp mot målgang med puls på 185. I denne fasen er all disponering unnagjort, og det er bare å komme seg til mål med liv og ære i behold.

Kan jobbe med å holde trøkket oppe i nedoverbakkene, og ta det roligere i kneikene? Det er en fin linje mellom suksess og totalsprekk på disse pulsnivåene, det er sikkert...

Vinterens siste Snøkut

Dagens 6.9 km lange Kaashagarunden på Veldre markerte avslutningen på den 31 sesong med Snøkuten. Løpskarusellen går gjennom vinteren med 3 løp før jul, og 3 løp etter jul. Perfekte vinterforhold med is- og snødekke, godt feste og 5-6 minusgrader. Fra Gjøvik stilte Helge H og Rune K, foruten Per og undertegnede. Den korte kjøreturen fra andre-sida ble brukt til å legge detaljert slagplan for løpet. Inklusive taktikk for å slå Rolf som løp knallbra for 14 dager siden - og knep meg med 15 sekunder over 11 kilometeren.

23 deltagere vil sloss mot klokka, og startskuddet smeller som vanlig klokka halv 7. Det er mulig å få kontakt med bar asfalt i bilsporene hist og pist. Etter forrige løps halv-sprekk prøver jeg så godt jeg kan å passe pust og puls for å få en fornuftig start på løpet. Løypa stiger jevnt de første 2-3 km, og flater noe ut før det kommer et par kneiker opp mot 4 km. Derfra og inn er det slakt nedover med et par trøkker den siste kilometeren.

Premieutdelingen etterpå.

350 deltagere denne kvelden!

Har kontakt med Per til ca 3 km, da han sakte siger fra. Vurderer å kline til og forsøke å henge på, men har vett nok til å la være. Har ikke kontroll på Rolf, men han kan ikke være langt bak. Å snu seg å kikke er uaktuelt, men hører ikke noen i umiddelbart nærhet. Ut fra skogen etter ca 4 km ser jeg Per svinge sørover og starte den lange slake nedoverbakken, jeg er 100-200 meter bak på dette tidspunktet.

Nedover bakken ser vi ned mot Brummundal, men jeg konsentrerer meg om å finne et godt og sikkert spor i den isete og glatte bakken. Passerer mosjonister med 2 centimeters klaring for å kutte svingene maksimalt, en vakker dag kommer en skøyer til å sette ut en fot! Per løper bra nedover, klarer ikke å ta inn særlig. I bunnen av bakken hører jeg en som nærmer seg bakfra... Halvannen kilometer igjen!

Får neppe Pulitzer-prisen i år heller...
Helge, Per og meg.

Prøver å løpe lett og ledig forbi kirka, tenker på hyssing festet til hodet som drar OPP og FREM, slappe av i skuldrene, hofta frem - alle triksene jeg kommer på. Korter inn stegene opp bakken etter kirka, men blir passert på toppen av bakken av Roger Olsen fra Moelv som er sterk og drar noen meter ifra. Roger er i siget igjen etter en vinter med akillesproblemer. Går i mål på 26.20, 2 små sekunder bak Roger og 36 sekunder bak Per. Får revansj på Rolf som kommer inn 25 sekunder bak meg. Rune får gode 24:49, og Helge er i knallform og vinner på sterke 22:51. Tydelig at vintertreningen på mølla har gitt resultater!

Rolf fikk premie.

Tradisjonen tro er det premieutdeling på lokalet etterpå med premier til alle som har deltatt på 4 eller flere av sesongens løp. Det er også premier til alle med runde års deltagelse. Jeg er godt i gang med 30-års fatet, mangler bare 28 sesonger. Kaffen og kakene smakte fortreffelig, men jeg vant ingenting på grønn B 30, B 31 og gul E 42. Dårlig planlegging, hadde bare med kontanter til 3 lodd!

Resultater på kondis her

Bakken is back i Snøkuten nr 4

Siden kulda satte en stopper for januarutgaven av Snøkuten, ble det arrangert ekstraløp i kveld - og det var den 11.4 km lange Houmsrunden som sto for tur. Totalt stiger løypa hele 230 meter, og gikk i kveld på solid is og snødekke. Hadde spandert på meg et par nye Xtalon 212's med Maxigrip pigger -  dette fungerer superbra. Skru inn og løp. Varmet opp sammen med Rolf, og kroppen kjentes faktisk veldig bra. Ikke fler enn 16 deltagere valgte å løpe på tid, med Helge Holte og Rune Kvikstad som klare favoritter.

Valgte å løpe uten hansker i fem-seks minus - var aldri noe problem. Ikke overraskende stakk Helge og Rune av i god fart, og Rolf og jeg løp sammen opp den slake stigningen de første 3 kilometrene. Etter å ha svingt av fra hovedveien starter den tunge stigningen opp mot toppen, og jeg klarer ikke holde Rolf som drar sakte men sikkert i fra. Opp mot toppen øker avstanden og jeg sliter tungt. Det er kanskje 30 sekunder mellom oss på toppen - halvveis gjennom løypa.

Snittpuls 168

Et stykke nedover bakkene merker jeg at steget kommer mer tilbake, og jeg siger sakte innpå Rolf. Noen ganger ser det ut som han er helt nærme - men hver gang er det silhuetten av en saktegående trimmer som dukker opp... Helt i bunn av bakken er han ikke langt unna, men jeg har ikke krefter (eller guts) til å hente inn de siste sekundene. Rolf holder unna og jeg kommer i mål 15 sekunder bak. Godt gjort av Rolf som definitivt er tilbake etter skadeavbrekket. Min tid ble 45:54, et lite minutt raskere enn i desember - men i kveld var det vesentlig bedre føre!

Link til kondis her.
Helge var raskest med 40:22, en imponerende tid tatt i betraktning av at han mistet isbrodden, snudde for å plukke den opp, løp med de i hånda (men det ble for glatt), og stoppet for å ta brodden PÅ igjen...

Snøkuten nr 3 - Houmsrunden

Pakket Tesfaye, Per og Bjørn inn i bilen og kjørte over til Veldre på Hedmarken på et føre som var illevarslende glatt og vått med 2 varmegrader. Kjørte Houmsrunden før start rundt for å vise Tesfaye løypa og hvor han skulle svinge - ville unngå reprise på leteaksjonen forrige måned. Det som engang hadde vært et fint snøføre var nå et slapsete og vanskelig underlag praktisk talt gjennom hele 11-kilometeren! Helt klart at dette ikke var en rekorddag!

Per pigger sko

Etter startskuddet gikk (dvs starteren ropte "PANG") stakk kvartetten med Arne, Trond, Tesfaye og Helge raskt avgårde, og jeg ble liggende bak et par stykker som dro sakte ifra meg. Vanskelig å finne et godt spor å løpe i med bare asfaltflekker noen steder og slush og ruglete is ellers. Per hadde pigget X-talon-skoene med 8 strategisk plasserte pigger pr sko, og det satt som et skudd! Hadde høvelig godt feste til tross for et meget tvilsomt underlag. Løypa er meget tøff med hele 230 meter stigning fra ca 1,5 km og opp til toppen av løypa på 7 km, veldig lite hvile å finne. Prøvde å disponere kreftene for å ha igjen tørt krutt fra toppen og inn.

Slet med å få opp farten i nedoverbakkene, kjentes som jeg fortsatt løp i oppover! Det var en sær følelse. Mellom 7 og 8 km går løypa i nedoverbakke i svinger gjennom tett skog, og rett før hovedveien hørte jeg raske trinn bak meg! Tenkte det var en som løp lett i nedoverbakkene og som kom til å gruse meg på de siste slake 3 km ned til mål!

Klarte å fokusere på løpesteg og armbruk og fikk opp frekvensen på stegene. Her nede på veien var det isete, vått og glatt om rakker'n, men jeg kjente at skoene satt og at jeg stolte på grepet. Lydene bak meg ble sakte svakere... herlig! Knallet videre nedover og klarte å holde plasseringen helt til mål. Kom inn på 46:46, snaut 3 minutter bedre enn i fjor. På dette føret er jeg meget fornøyd!

Tesfaye løp solid i kveld, og tok 2. plass! Han måtte gi tapt i spurten til 5-kjemperen Trond Vognild, som vant på 40:41. Tesfaye kom inn bare 3 sekunder bak! Han var blid som ei sol i garderoben, gav oss klem og sa "Next time - first place!" Ser ikke bort fra at han kan ha rett.

Resultatene er her

Klassisk klabbeføre

Det ble tid til en hektisk time på ski i dag, denne gangen var det en nedsnødd 2,3km på Vind som ble rundet 4 ganger før middag.  Var først ute på idrettsplassen i ettermiddag, og brøytet spor med mine FISCHER rubbeski. Rundt 0 grader og skikkelig klabbeføre. Men her kommer rubb til sin rett. Null klabb. Genialt!

I morgen er det kveldstur til Veldre: Snøkut nr 3, Houmsrunden! Dette er en 11,4 kilometer rundløype med 230 meter stigning. I fjor brukte jeg 49:28. Det er meldt 2 pluss og det ligger an til å bli glatt, skal få pigget X-talon-skoene i morgen. Per, Rune K, Tesfaye, Bjørn og flere fra Gjøvik skal bli med over på Hedmarken - dette blir moro! Stay tuned!

Null klabb

Nordhagarunden og en mindre leteaksjon

En rask rapport fra kveldens Snøkut. Plukket opp Bjørn og Tesfaye på stasjonen og durte over til Kirkekretsen skole på Veldre. Tesfaye er fra Etiopia og løper halvmaraton på 1:09, og har vært med på endel tirsdagstreninger. Supre forhold med et par minusgrader og tørre veier. Utstyrte Tesfaye med refleksvest og hodelykt, og Bjørn hadde sørget for lue og votter.

Tok en halvtime rolig oppvarming og viste nøye hvordan målgangen foregikk, dette kan være litt forvirrende for folk som ikke har vært med før. Starten gikk, og som vanlig føk toppgutta avgårde i en vill fart, så Tesfaye spinne avgårde noen meter bak. Syk aks på den mannen. Hehe... tenkte gutta skal få noe å bryne seg på. Passerte Veldre kirke i et greit tempo, prøvde å holde litt igjen og ikke gjøre samme tabbe som i fjor da jeg var tom etter 4 km. Tok følge med Rolf B. som kjentes sterk der vi jobbet oss avgårde i sub 4 min/km tempo...

I bunn av Meieribakken er det nå lagt asfalt noen hundre meter, og jeg kjente at Rolf slapp. Passerte en løper i bakkene pluss en til som stopper for å knyte lissene. Kom opp i ryggen på et par stykker og vi vekslet om å dra oss over flatene på toppen av løypa. Den yngste av de to og jeg løp side ved side og tempoet kjentes høyt nok, samtidig som jeg følte meg sterk. I bakkene ned mot mål økte tempoet. I gatelysene på de siste hundre metrene dro han på og jeg svarte. I siste sving før bakken opp mot skoleplassen dro han på ytterligere og jeg var toast. Kom inn 2 sekunder bak.

Tiden ble 37:02 som er et solid løft fra i fjor og er meget fornøyd. 3:54 min/km. Arne Mjelde Sæther vinner totalt på sterke 31:50. Helge H. vinner klassen på 33:13. Unggutten jeg løp sammen med på siste halvdel heter Gustav Fallerås, er fra Lillehammer og er bare 14 år! Sterkt! Rolf B kommer inn 40 sekunder bak meg og Bjørn lander på 42 minutter - absolutt godkjent! Men hva med Tesfaye?

Kikket rundt i målområdet men han var ikke å se. I garderoben får vi høre at en løper trolig fortsatte rett frem i krysset på 5 km... kan dette ha vært han? Dusjet og skiftet. Fortsatt ingen Tesfaye. Stort sett alle har reist hjem da Bjørn og jeg drar ut på et rescue mission. Begynner å bli svakt bekymret, det er kuldegrader, han er tynnkledd og kan være vanskelig å forstå... Vi kjørte innover i retning vi trodde han befant seg, og etter ei snau mil møter vi en bil som blinker med lysene og stopper oss. En av funksjonærene på vei hjem har plukket han opp. Puh...! Tesfaye har ligget på 3 plass etter ca 5 km, 50-100 meter bak lederduoen som løp uten lykter. Da de tok 90 grader høyre i mørket har han fortsatt rett frem... Shit happens!

Er vanvittig imponert over Snøkuten. MASSE folk som er ute og trimmer (over 350 denne gangen) i alle slags tempo, og vi gærningene som løper på tid er på ingen måte hovedpersoner. Dette er folkehelse i praksis og bør være et eksempel for etterfølgelse!

Snøkut nr 2 i morgen!

En måned har gått siden forrige Snøkut og i morgen er det atter Nordhagarunden som står for tur! 9.5 km som er relativt greie de første kilometrene, så trøkker det til med bra stigning på bein som på det tidspunktet kommer til å være møre... Hadde bra fart på flatene i fjor minnes jeg, men ble regelrett fraløpt i bakkene.

Notater fra i fjor: Tur med Rune. Ca 40:53 på 9,5 km, ca 4:17 på km. Bra disponert, men tok det for pent i oppoverbakkene. Særlig i den store stigningen tapte jeg for mye. Ascent ca 125 meter. Snitt puls 170, max 179.

Løypa i Google maps

Vi håper Tesfaye får anledning til å bli med, skal bli gøy å se hva han kan få til med hodelykt og refleksvest i denne løypa!

Snøkuten #1 - Kaashagarunden

Vinterens første Snøkut ble avholdt i dag i et flott høstvær. Kaashagarunden er på 6.9 km, og er en fin start på den populære løpskarusellen. I underkant av 400 deltok totalt, og i overkant 60 løp på tid. Talentet Vegard Ølstad var raskest med 22:04, en imponerende fart! Etter få skritt hadde han fått en god luke, moro å se slik teknikk.

Var redd søndagens langtur skulle sitte i beina, men følte meg veldig sprek. Følte jeg disponerte løpet bra. Kom i mål etter en kort fight over skoleplassen mot en junior som hadde litt mer sprut i beina. Fulgte gutten stort sett hele løpet - tok innpå i oppoverbakkene - han rullet fra nedover. Var i ryggen på'n ved skoleporten, men faren - som syklet ved siden av - så meg og ropte "nå kjæm'n...!" og guttlarven stakk foran meg i mål. Godt gjort!

Tiden ble 25:41, en forbedring på nesten to minutter fra i fjor. 3:43 pr km er raskere enn jeg har løpt noensinne. Nå skal det restitueres, på torsdag går det rykter om 3000m test på stadion, og på lørdag er det Hytteplanmila. Hmm...3:43 på kilometer'n er 37:13 på mila....litt lengre, men bedre underlag og mindre bakker...hmm hmm hømmmm....

Lærdom: Sette syklende fedre ut av spill før løpet. Må jobbe med armbruken min, den ligner ikke grisen (iflg. Per).