søndag 1. april 2012

Innridning

Ved innridning av unghest skal man bruke lang tid, slik at dyret blir godt vendt til mennesker før man slenger seg oppå og lar det stå til. Tilvenningen skal skje fra hesten er føll og tar kanskje 3-4 år før hesten er fullt ut innridd.

Med temposykler er det på samme måten. Ikke bare å slenge seg på og dundre avgårde. Min nydelige Merida Time Warp Team er en rasesykkel og må gjetes med omhu. Ramma er pinne stiv og lar hele tråkket omsettes til fart. Ingen mykhet som sender tråkket andre steder enn gjennom kranken og ut i kjedet.

Time Warp'en er mindre stabil enn en vanlig racer, har kanskje noe med at mye masse ligger FORAN styrelageret pga tempostyret. Sykkelen skal styres hele tiden, og krever at man er ekstra påpasselig når det begynner å gå fort. Ikke moro å oppdage sprekker i asfalten foran deg når du ligger i bøyla i 60 km/t pluss. Jeg er pysete når det begynner å gå fort og  liker ikke å flytte hendene for å nå bremsene. Dette er nok en treningssak også.

Giringen er presis og kontant, SRAM Red-gruppa holder det den lover. Har mistet kjedet noen ganger når jeg vipper kjedet opp på den største krank-skiva - så her må gearstoppen justeres.

Hjul har jeg lite greie på - men SRAM-hjulene med henholdsvis 60 og 80 mm profil virker både lette og stive. Mange i bransjen sverger til Zipp har jeg skjønt - men med mitt kunnskapsnivå på feltet lever jeg fortsatt godt med SRAM-hjulene.

Kjøpte enkle Look KEO pedaler. Dette skapte en viss forvirring inntil jeg fikk forklart at jeg også måtte kjøpe nyeste cleatsen fra Look også. Nå sitter skoene..!

Investerte i tempohjelm som jeg synes hører med til en slik ekvipasje. Blir såklart utledd av nære og kjære. Do I care ? Nei :-) Giro-hjelmen sitter bra men har mindre lufting enn en vanlig hjelm. Lite problem i kjølige Norge, men er absolutt en ankepunkt i konkurranser med høy temperatur.

Mangler god ordning for stasjet som skal med på tur - den brede setestammen gir ikke plass til en vanlig setetaske. Pumpe, slange, dekkspaker, unbrako-tool og pose med penger og mobil er minimum. Foreløpig er BOING sykkelveske (vedlegg til Donald) det beste jeg har kommet opp med. 

Takk til Donald som har
levert sykkelveska
Jobber mye med innstilling av sete og tempo-styre, har valgt å heve styret maksimalt for å få mest mulig komfort. Med min kropp og rygg tror jeg ikke en aggressiv sittestilling over 1/2 eller hel IM er god butikk. Ofrer heller noen minutter på sykkeletappen enn å komme maroder inn i T2.

Sykkelen går som ei kule på flatmark. Er det kupert er jeg ikke sikker hva som lønner seg. Tempo er nok mest effektivt når man kan ligge i bøyla og knipse gear opp og ned og tråkke på. Blir det mye ståing kan en vanlig racer vært like effektivt, hva vet jeg..!

Men jommen er det moro med tempo! Håper på mange, lange turer igjennom påsken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar