Marcialonga 2010

Ruslet ned på skiløypa kvart over 7, og testet skia den lille kilometeren ned mot starten i Moena. Noe mildere enn meldt, bare minus 6 grader ved start. Blå Extra satt som et skudd og glien virket helt ok, ingen grunn til å korrigere festet! Sjekket inn i startboks 1000-1500 og kom langt frem - med nordmenn overalt rundt meg.

Stor trengsel med hoi og skrik da de åpnet boksen, kom ut i første bølge. Startet rolig og kom meg greit avgårde og opp første bakke uten stavbrekk. Bare 69.7 kilometer igjen!

Full startboks rett før det braker løs.

(Foto: http://www.marcialonga.it/)

I Saroga er det en krapp sving etter en nedoverbakke, tryner i svingen og går på hodet i polstringen med et smell. Fullt kaos, og må løftes opp av funksjonærer. Vondt i skulder og rygg, men er heldigvis like hel. Drikker to glass på hver drikkestasjon (te og Enervit), men klarer ikke få ned noe mat. Passerer Canazei (18 km) etter 1:20, noen minutter bak skjema.

Etter Canazei snur vi, og jeg staker nedover dalen med ganske god fart. Finner etterhvert ut at gliden er bedre mellom sporene. Ganske tett noen steder med løpere i hvert spor pluss en i full fart i mellom! Etter Moena går sporet nær veien mange steder, og det ble viktig å holde maksimal avstand til salt-slushet som har sprutet inn fra veibanen.

Passerer Predazzo på 2:46, og skjønner at det går saktere enn beregnet. Ekstremt dårlig snø igjennom småbyene, sukkersnø der vi synker rett til bunns. Flott vær der vi runder skistadion i Val Di Fiemme og er snart på høyde med Cavalese oppe i lia til høyre.

Fristende å vasse over elva om komme seg opp til byen, men den lange veien ned til Molina for å snu. Psykisk tung den mila, møter etterhvert løpere som har snudd og er på vei tilbake. Tar kaffe og Enervit på drikkestasjonen. Hadde suksess med å smøre om i Molina i fjor, og gjør det samme nå. Toko-gutta bruker maks 30 sekunder på klistre opp ett skipar! Men merker fort at glien ikke er patent, det iser - ingen suksess!

Gåen av all stakingen og går diagonal frem til monsterbakken. Legger i vei oppover og prøver å gå lett og godt oppover. Etterhvert blir det brattere og jeg må korte inn skrittene. Bakken blir brattere og brattere, og tar aldri slutt! Så kommer jeg opp til de første husene i Cavalese og bakken flater noe ut. Snart ser jeg trebrua som markerer starten på oppløpet og et minutt senere er jeg i mål.

Bruker noen minutter på å henge på stavene og komme til hektene. Får medalje (alle får), leverer skiene til oppbevaring og finner sekken med klærne. Finner en trapp og får på meg tørt fra innerst til ytterst. Dette året er pasta-partyet flyttet til et lokale noen hundre meter unna, deilig å sitte inne i varmen og spise seg god og mett.

Orker ikke fest og øl i Cavalese, men tar bussen tilbake til Moena sammen med Øyvind. Tar et glass rødvin før jeg dusjer og legger meg en times tid under dyna!

Litt tråere føre enn i fjor. De fleste gikk 10-20 minutter saktere enn i fjor, jeg forbedret meg med ca 6 minutter. Tiden min ble 4:29 og er fornøyd med å komme blant de 1000 beste - ble nr 960. Om jeg skal nedover neste år? SÅ KLART!